Med varmen kommer gjerne dørene på vidt gap. Mens man sitter og koser seg på verandaen med en bok, og vips så er Mons der, med mus i munnen og inne før jeg rekker å si "kake". Mons først, jeg etter, jeg tror Mons vet hva som skjer om jeg får stoppet han, helst hele katta, med musa fremdeles i munnen. Jeg hadde tak på han en stund, men da glapp musa som selvfølgelig så sitt snitt til å rømme, så jeg slapp Mons. Raskt fikk han fanget det stakkars dyret og ja, jeg tok tak i halen hans, Mons sin og da fant Mons det best å løpe ut igjen. Takk for det, men i dag kjente jeg at musefobien ikke er borte, den har bare slumret, så beklager Mons. Neste gang skal jeg passe på så du ikke kommer inn med byttet ditt. Lover at jeg aldri skal dra deg i halen igjen som en liten unge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar