Jeg har hatt en lang og god juleferie, det er faktisk en uke siden jeg jobbet. Og jeg har klart å slappe av også, ikke tenkt jobb overhodet, og det har vært veldig behagelig. Mange andre tanker finnes selvfølgelig i hodet mitt, men det er sånne gode tanker, tanker som får en til å sveve og smile uten noen spesiell grunn. :)
Jeg har feiret jul med mine håpefulle, og deler av min kjære familie. Jeg har lagt meg forholdsvis tidlig og stått opp forholdsvis sent til meg å være. En dag lå jeg til 09.40 før jeg stod opp og gikk ut og løp. Og det som har gjort det så bra er at jeg ikke har følt på jaget eller stresset, at jeg må skynde meg så jeg rekker ditt eller datt. Jeg har greid å roe det ned, og det er godt. Men greia er at jeg til tross for god og lang nattesøvn (der selv Mons har vært grei og bare skal ut/inn en gang i løpet av natten) ikke føler meg uthvilt. Når jeg våkner, ganske tidlig, er det sånn helt greit og snu seg rundt etter og ha sett på klokken og sove mer. Enda jeg normalt ville ha stått opp og startet dagen. Andre gangen likedan, mens jeg tredje gangen må bryte meg ut og opp for å komme i gang.
Nå synes ikke den hofta mi det er greit å ligge for lenge heller, og i dag la den inn en alvorlig protest på løpeturen... Jeg måtte kaste inn håndkle og gi meg etter halvannen kilometer i dag. Enda den kjentes bra ut da jeg la i vei, fordi jeg første gang jeg var våken tok smertestillende som kunne begynne å virke til jeg stod opp og skulle ut. Og det kjentes bra ut, i omtrent 300 meter, så distansen jeg skulle løpe, fem kilometer ble redusert til fire, deretter tre før jeg innså at det bare var en ting å gjøre, SNU, og komme seg hjem mens man ennå var i stand til å flytte det ene benet framfor det andre i noe som kunne minne om løping.
Det ser ut som det nye året vil starte med legebesøk og da bør jeg kanskje få sjekket hvorfor jeg er så trøtt også, som jo hele dagens blogginnlegg egentlig skulle handle om..
Jeg har feiret jul med mine håpefulle, og deler av min kjære familie. Jeg har lagt meg forholdsvis tidlig og stått opp forholdsvis sent til meg å være. En dag lå jeg til 09.40 før jeg stod opp og gikk ut og løp. Og det som har gjort det så bra er at jeg ikke har følt på jaget eller stresset, at jeg må skynde meg så jeg rekker ditt eller datt. Jeg har greid å roe det ned, og det er godt. Men greia er at jeg til tross for god og lang nattesøvn (der selv Mons har vært grei og bare skal ut/inn en gang i løpet av natten) ikke føler meg uthvilt. Når jeg våkner, ganske tidlig, er det sånn helt greit og snu seg rundt etter og ha sett på klokken og sove mer. Enda jeg normalt ville ha stått opp og startet dagen. Andre gangen likedan, mens jeg tredje gangen må bryte meg ut og opp for å komme i gang.
Nå synes ikke den hofta mi det er greit å ligge for lenge heller, og i dag la den inn en alvorlig protest på løpeturen... Jeg måtte kaste inn håndkle og gi meg etter halvannen kilometer i dag. Enda den kjentes bra ut da jeg la i vei, fordi jeg første gang jeg var våken tok smertestillende som kunne begynne å virke til jeg stod opp og skulle ut. Og det kjentes bra ut, i omtrent 300 meter, så distansen jeg skulle løpe, fem kilometer ble redusert til fire, deretter tre før jeg innså at det bare var en ting å gjøre, SNU, og komme seg hjem mens man ennå var i stand til å flytte det ene benet framfor det andre i noe som kunne minne om løping.
Det ser ut som det nye året vil starte med legebesøk og da bør jeg kanskje få sjekket hvorfor jeg er så trøtt også, som jo hele dagens blogginnlegg egentlig skulle handle om..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar