Nja, det er nok helt klart noe annet som står øverst på ønskelisten. Er det ikke ofte på toppen av ønskelisten man har disse uoppnåelige ønskene? Mitt høyeste ønske føler jeg nok befinner seg der. Som uoppnåelig.
I helgen har jeg hatt en del vondt, så vondt at jeg ikke orket å gå i postkassa etter og hentet ved, hverken lørdag eller i går. Derfor visste ikke jeg at i postkassen min skjulte det seg et brev, brev med en dato. Datoen for operasjonen. Mitt ønske om ikke før 15. februar er det tatt hensyn til og jeg legges inn den 17. med operasjon påfølgende dag. Så sant jeg ikke har noen infeksjoner, sår osv. Heldigvis er februar en måned da min psoriasis normalt ikke blomstrer ellers ville det faktisk kunne stanset inngrepet, for å nevne noe som må være på stell før de går inn og bytter hofte.
Lettet?
Redd?
Lei meg?
Ja, jeg er lettet over å ha fått en dato, jeg er redd for selve inngrepet og alt etterpå. Jeg er kjenpenervøs allerede nå, to måneder før det skal skje. For det er så mange ting som kan sette en stopper før inngrepet, det blir mye å passe på de siste ukene i forkant. Tabletter man kan ta/ikke ta, og holde seg unna infeksjoner. Forhåpentligvis blir tannkjøttet mott friskmeldt i slutten av januar, ellers kan det stanse hoftebytte.
Og ja, jeg er lei meg, selv om det å bytte hofte er en bagatell skulle jeg så inderlig gjerne ha sluppet. Føler meg ikke gammel som må, men uheldig med tanke på at jeg ikke er så gammel.
I helgen har jeg hatt en del vondt, så vondt at jeg ikke orket å gå i postkassa etter og hentet ved, hverken lørdag eller i går. Derfor visste ikke jeg at i postkassen min skjulte det seg et brev, brev med en dato. Datoen for operasjonen. Mitt ønske om ikke før 15. februar er det tatt hensyn til og jeg legges inn den 17. med operasjon påfølgende dag. Så sant jeg ikke har noen infeksjoner, sår osv. Heldigvis er februar en måned da min psoriasis normalt ikke blomstrer ellers ville det faktisk kunne stanset inngrepet, for å nevne noe som må være på stell før de går inn og bytter hofte.
Lettet?
Redd?
Lei meg?
Ja, jeg er lettet over å ha fått en dato, jeg er redd for selve inngrepet og alt etterpå. Jeg er kjenpenervøs allerede nå, to måneder før det skal skje. For det er så mange ting som kan sette en stopper før inngrepet, det blir mye å passe på de siste ukene i forkant. Tabletter man kan ta/ikke ta, og holde seg unna infeksjoner. Forhåpentligvis blir tannkjøttet mott friskmeldt i slutten av januar, ellers kan det stanse hoftebytte.
Og ja, jeg er lei meg, selv om det å bytte hofte er en bagatell skulle jeg så inderlig gjerne ha sluppet. Føler meg ikke gammel som må, men uheldig med tanke på at jeg ikke er så gammel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar