Vi snakket om det for litt siden, frøkenen og jeg. At dagens unger mister noe på grunn av all teknologien. At de ikke kan kjede seg og finne på ting av seg selv. Og nå nettopp kom en reklame på TV for internett i bilen. En familie på fem kjørende med unger som hyler, skriker og slår hverandre. Og hva er løsningen på problemet? Jo, internett.
Søsknene mine og jeg kranglet også på lengre kjøreturer, og det hendte vel at far stanset bilen og ga en av oss marsjordre etter mange mil med ståk, :) men allikevel er det ikke krangling jeg husker fra de lange bilturene. Selvfølgelig ble det noe bråk med fem unger i bilen, men vi kranglet ikke fordi vi kjedet oss, vi bråkte om hvem som skulle sitte ved dørene eller bakerst da vi hadde Peugeot 404, en sjuseter. Men vi leste, sang eller sov. Ingen i min familie kommer nok så lenge de lever å glemme det året da den ene søsteren min "underholdt" oss og spilte blokkfløyte hele veien fra Søndre Land til Sørlandet.
Da jeg vokste opp var vi ute, lekte cowboy og indianere, lekte i sandkassa, bygde hytter, lagde sølekaker i provisorisk lekestue, vi klatret og var høyt og lavt, og vi var utendørs.
Samtalen i stad dreide seg om hva mine barn vokste opp med. Internettet var på vei inn, det fantes tv-spill og utviklingen var greit i gang. Jeg tror mine unger allikevel var ganske heldige, kanskje blant de siste som hadde en viss form for restriksjoner på nettbruk grunnet pris. Lenge fantes det kun modem, man betalte for tiden man satt på nettet og ungene hadde respekt for den tilmålte tiden. Maks en time hver om dagen. Opplevde aldri noen diskusjoner på det området, og kanskje burde jeg beholdt modemet, for det var da vi fikk bredbånd at dagene til mine håpefulle ble mer og mer fylt med internett, og at leken ble mindre. Allikevel tror jeg at de er den siste generasjonen som opplevde en snev av barndommen slik jeg husker den.
Jeg håper jeg tar feil.
Søsknene mine og jeg kranglet også på lengre kjøreturer, og det hendte vel at far stanset bilen og ga en av oss marsjordre etter mange mil med ståk, :) men allikevel er det ikke krangling jeg husker fra de lange bilturene. Selvfølgelig ble det noe bråk med fem unger i bilen, men vi kranglet ikke fordi vi kjedet oss, vi bråkte om hvem som skulle sitte ved dørene eller bakerst da vi hadde Peugeot 404, en sjuseter. Men vi leste, sang eller sov. Ingen i min familie kommer nok så lenge de lever å glemme det året da den ene søsteren min "underholdt" oss og spilte blokkfløyte hele veien fra Søndre Land til Sørlandet.
Da jeg vokste opp var vi ute, lekte cowboy og indianere, lekte i sandkassa, bygde hytter, lagde sølekaker i provisorisk lekestue, vi klatret og var høyt og lavt, og vi var utendørs.
Samtalen i stad dreide seg om hva mine barn vokste opp med. Internettet var på vei inn, det fantes tv-spill og utviklingen var greit i gang. Jeg tror mine unger allikevel var ganske heldige, kanskje blant de siste som hadde en viss form for restriksjoner på nettbruk grunnet pris. Lenge fantes det kun modem, man betalte for tiden man satt på nettet og ungene hadde respekt for den tilmålte tiden. Maks en time hver om dagen. Opplevde aldri noen diskusjoner på det området, og kanskje burde jeg beholdt modemet, for det var da vi fikk bredbånd at dagene til mine håpefulle ble mer og mer fylt med internett, og at leken ble mindre. Allikevel tror jeg at de er den siste generasjonen som opplevde en snev av barndommen slik jeg husker den.
Jeg håper jeg tar feil.
Thanks for sharing, nice post! Post really provice useful information!
SvarSlettCông ty vận chuyển hàng nước ngoài FadoExpress, hàng đầu chuyên vận chuyển, chuyển phát nhanh siêu tốc đi khắp thế giới, nổi bật là dịch vụ gửi hàng đi mỹ, gửi hàng đi nhật và gửi hàng đi pháp và dịch vụ chuyển phát nhanh đi hàn quốc uy tín, giá rẻ