Alle jeg ser gå har den samme litt slepende gangen. Prøvende, litt små skritt for å kjenne på underlaget. All snø som har kommet har blitt gjort om til skummel is. Og vi husker vel alle hvordan det ble seende ut på fortauene da vinterens verste snøfall kom. Snø som ble til hard is som ikke fikk nok varmegrader til å tine og etterlate seg bare fortauer.
Jeg har den samme stilen når jeg er ute og går, om jeg da ikke er litt lur og setter på brodder, for her tar jeg ingen unødvendige sjanser. Spesielt ille er det ved fotgjengerfeltene. Der er det gjerne liten helling ned mot veien. Full av is og issvuller.
Nå begynner forhåpentligvis sola snart og varme selv om kuldegradene ikke helt slipper taket og en kan lange ut igjen, uten brodder og uten frykten for å gå på snørra.
Jeg har den samme stilen når jeg er ute og går, om jeg da ikke er litt lur og setter på brodder, for her tar jeg ingen unødvendige sjanser. Spesielt ille er det ved fotgjengerfeltene. Der er det gjerne liten helling ned mot veien. Full av is og issvuller.
Nå begynner forhåpentligvis sola snart og varme selv om kuldegradene ikke helt slipper taket og en kan lange ut igjen, uten brodder og uten frykten for å gå på snørra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar