Sikkert litt tabubelagt å snakke om

Jeg har nå fått meg en jobb der jeg kan være masse ute og få gått kjempemye, hver dag. Jeg rett og slett er kjempefornøyd.

Om jeg skal komme med noe som kanskje ikke er like bra i jobben har jeg kommet fram til at det må være en eneste ting.
Det er ikke hver dag en får kommet seg på do i løpet av arbeidsdagen. Noen ganger fordi det er helt umulig, eller andre ganger fordi en ikke måtte på do akkurat da det passet. Men jeg er flink å holde meg, jeg, så det går veldig greit. Selskapsblæren fungerer som den skal, og jeg merker ingenting om jeg ikke da bestemmer meg for å sette meg ned for en pust i bakken, da kan jeg kjenne at her kan jeg ikke sitte (selv ikke med sitteunderlag som alltid er med vinterstid), men når jeg nærmer meg inngangsdøra hjemme, da er det som om denne selskapsblæra skjønner at do er like rundt hjørnet. Og det må knipes igjen,  jeg må begynne og åpne buksa før jeg kommer inn, helst ha tatt av meg sko, sekk og jakke som kan hindre meg i å slenge meg raskt ned på toalettskåla når jeg når doen.

Det har gått bra hver gang, men det er sikkert ikke så innmari sunt og holde seg sånn....