Katteluke?

Jeg er oppe og sitter og sløver. Det er faktisk min første arbeidsdag igjen etter påske om jeg da ser bort fra noen småoppdrag for avisen. Jeg har hatt en hel uke påskeferie og burde så absolutt ha samlet masse nye krefter og vært klar for ny dyst.

Men sånn er det faktisk ikke. Jeg er sliten og merker vel strengt tatt ikke den virkningen av b12 sprøytene jeg har tatt, enda står det igjen to, så det er enda lov å håpe.

Dog er det nattens mange våkestunder som nok tar fra meg overskuddet. I går var fant jeg ikke glede ved noenting når jeg stod opp, jeg fikk riktignok karret meg ut på en joggetur, men selv det var tungt og for første gang siden jeg begynte å få dreis på joggingen, rett og slett tvang jeg meg fram.Men med nye sko og uten polstret storetå da. :)




Jeg begynner å tro at en av løsningene for manglende nattesøvn er katteluke. Minst to eller tre av nattens våkestunder er fordi katten skal inn, eller ut og så inn igjen. Når jeg i tillegg våkner av ting jeg ikke vet hva er så blir det i løpet av en natt mange ganger og de fleste gangene blir jeg liggende lenge før jeg sovner igjen. Litt fordi jeg vet at snart skal Mons inn eller ut igjen og, da er det greit og ikke ha sovnet helt igjen, ikke sant?

Andre årsaker til at det føles veldig tungt å skulle på jobb igjen er kanskje jeg rett og slett har hatt for lang fri? Jeg vet ikke, jeg gelder meg ikke veldig til å dra dit senere i dag i hvertfall, og vite at det er jobb resten av helgen...men jeg tror vel egentlig at det går, bare jeg kommer i gang. Det er vel ofte sånn etter ferier, er det ikke?

 I dag har jeg ihvertfall innvilget meg løpefri og gleder meg over at hodet gjerne ønsker en liten tur. Jeg tror det er sunt å vente til i morgen nå. Har god tid før jobben da også selv om jeg skal ut å ta en sprøyte tidlig på morran, kanskje derfor? :) Da er jeg bare nødt til å stå opp og vil være hjemme igjen før jeg sikkert hadde orket å stå opp om jeg ikke måtte ut. Smart, ikke sant?

Nei, nå skal jeg forsøke å være litt husmor her før jobben, eller fortsette far i går, for jeg begynte, men greide aldri å fullføre. Men ved å gjøre litt hver dag så kommer en seg alltid i mål!

Ha en fin dag!

Æsj, æsj, asj

For noen uker siden nevnte jeg vel så vidt at jeg fikk et rør med cvitaminer dettende ned på den ene stortåa mi?
Det ble en blå flekk både på neglen og helt i kanten av neglen på tåa. Jaja, tenkte jeg, dette kan man jo leve med.
Sist søndag, etter dagens joggetur kjentes det derimot ut som om hele tåneglen ville dette av. Det var ubehagelig og det var faktisk vondt og hele neglen var blitt blå. Man har levd med blåe tær tidligere, men de har aldri gitt så mye ubehag. Gode råd ble dyre, hvordan orke å fortsette å jogge f.eks?
Nye joggesko kom på lista.
På apoteket ble jeg anbefalt å gå til fotpleier for å få ordnet opp, men siden jeg egentlig ikke så på det som noe alternativ endte jeg opp med compeedplaster (til å brukes da neglen forsvinner) og puter til å beskytte med (når jeg løper) inntil det skjer.
Som kjent, tro kan flytte fjell, men jeg merket fremdeles at det var ekkelt da jeg løp, spesielt i nedoverbakke. Og egentlig ellers også, så jeg begynte å håpe på snarlig neglefall.
I går tenkte jeg at jeg fikk hjelpe litt til, klippe seg litt lenger ned enn godt er, bare for å slippe denne ekle følelsen.
Og da; begynte det å blø, først kom det bare en blank veske som om jeg skulle ha skrudd på en kran, før det ble blandet med blod og tja, de som kjenner meg vet vel hvor glad jeg er i blod. Fikk plastret og ser nå i dag at det ser litt bedre ut. Før løpeturen kjennes også neglen mer "fast" ut, men tror nok jeg skal legge på noen puter også i dag for å beskytte mot slag og press.
Dagens plan om å gå til  innkjøp av nye løpesko er inntil videre lagt på is, om det går greit å løpe i dag så har nemlig skoene mine mange kilometer igjen før de kan ses på som utslitte.

Det var sånn det var

Ha ha.....følte meg nokså dum i dag..tilbake på legekontoret for b12-sprøyte nummer to. Fremdeles synes jeg at jeg kjenner den første fra fredag, men det mente damen som skulle ta sprøyta i dag var tull.
Jeg kommer inn på laboratoriet, bretter ned bukse og ruller trusa (i dag var det ingen hipster med dødninghode på...av skade blir man som kjent klok) så vidt nedover skinken og damen spør.
- Hvilke side tok du den første på?
- På høyre, svarer jeg.
- Ja, da blir det venstre side i dag, fortsetter hun og beklager at hun må klemme litt på hoftekammen.
Klem i vei liksom, det er da jeg skjønner at jeg står der og blotter rumpa til ingen nytte. Hun tenker å sette den i hofta der jeg mente de hadde satt den første gangen jeg måtte da disse sprøytene for en del år siden.. Og ganske riktig, sprøyta skal ikke settes i min bare rumpe, men på hoftekammen. Da jeg innser fadesen drar jeg diskré truse og bukse opp igjen og håper hun ikke tenkte så veldig mye over det her :)
Men det var feil sist gang og damen som satte den vil bli irettesatt for feil satt sprøyte. Dermed var det heller ikke utenkelig at jeg fremdeles kan kjenne stikket fra sist uke...den ble jo satt i kroppens største muskel.
I dag merket jeg i allefall ingenting, bortsett fra den rødmen som stadig vender tilbake da jeg tenker på at jeg stod der uten bukse i mange minutter mens hun gjorde klar sprøyta....FLAUT...

Sånn, der skal b12 sprøyta settes....