onsdag 23. september 2015

Kan ikke huske alt

Hos tannlegen må jeg dra på sånne blå poser på skoene.

Av en eller annen grunn liker jeg ikke å gå med sånne poser på skoene. Jeg føler meg på en måte litt dum, selv om alle de andre på venteværelset sitter med likedanne overtrekk så synes jeg mine lyser opp mye mer enn alle andre. Jeg blir rett og slett ikke fortrolig med å ha sånne poser og trodde vel aldri at det skulle gå an å glemme at jeg hadde på meg sånne.
I dag skjedde det, noen tusen kroner fattigere, bitende på en kompress, en tann fattigere, blodig i munnviken og rimelig bedøvd i overkjeven gikk jeg ut, med de blå gakkgakkføttene og oppdaget det ikke før jeg satte meg i bilen.....

Hvor mange kan ha sett meg? Jeg håper ikke mange, men er redd det er noen på de meterne jeg gikk fra tannlegekontoret til bilen...



Liker ikke sånne blå poser, men i dag greide jeg å glemme å ta dem av og oppdaget det først da jeg kom til bilen.

tirsdag 15. september 2015

Den siste pakka

I går, den siste timen før valglokalene stengte møttes vi til valgvake, flere av oss på lista til Aurskog-Høland Arbeiderparti, men også en del sympatisører. Riktig så trivelig var det og stemningen stod i taket da forhåndsstemmeresultatet var klart klokka 21.00 og vi hadde 48,2 %. Et tall vi skjønte ville endre seg, men dog, en pekepinn på hvor vi kunne havne.

Og sitte og vente på resultatet sånn ga flashback til barndommens juleaften, når man måte pine seg gjennom julemiddagen, skulende på pakkehaugen, og endatil måtte rydde opp etter middagen før en kunne begynne å vente på at nissen skulle banke på døra. Sånn kjentes det i går, og da resultatet var kjent og vi hadde vunnet valget og fått 15 mandater i kommunestyret, så føltes det som da pakkene var åpnet og spenningen var borte. Men ikke helt borte, for som på barndommens julekveder hendte det at en pakke var forsvunnet og måtte letes etter, kanskje den dukket opp dagen etter?  Denne pakka fikk jeg i dag, da jeg like før ni fikk telefonen om at jeg er med i kommunestyret de neste fire årene. Det var den bortgjemte pakken!

Har siden da forsøkt å fordøye at jeg faktisk fikk nok personstemmer til å komme med, jeg er ydmyk og stolt og lover å gjøre mitt beste for kommunen og folket de neste fire årene.




mandag 7. september 2015

Aldri helt uthvilt



Jeg har blitt flink til å komme meg i seng på kvelden. Gjerne en times tid før midnatt, selv om jeg aldri sovner da. 
Vet jeg burde finne fram igjen en gammeldags vekkerklokke og legge mobilen igjen på stua, for når jeg vel er i seng så starter surfingen på telefonen. Det er alltid så mye som må sjekkes opp, meldinger som skal svares på, en ubesvart snap, nye hendelser på Facebook osv osv. Og klokka den tikker og går og vips så er klokka en time over midnatt. Da har jeg gjerne duppet litt og er like spent hver gang jeg titter på siste side jeg var inne og sovnet med. Ofte Facebook, har jeg trykket liker på noe i svime, sendt noen venneforespørsler eller dummet meg ut på annen måte? Som regel går det heldigvis bra, men når jeg kvikner til så er det ny runde på nett før fornuften sier stopp. Heldigvis har jeg ingen problemer med å sovne, men jeg sover hverken godt eller lenge, enten er det hoftesmertene eller katta som vekker meg, og hver gang er det en liten tur innom telefonen. 

Utrolig nok våkner jeg også før vekkerklokka ringer, men jeg er langt fra uthvilt- snarere tvert i mot. Det er ingen kamp om å stå opp/ikke stå opp, jeg vet jeg må opp, men det er tungt når fokuset blir på når jeg kan legge meg igjen....

Våkner gjerne litt utover dagen, men formiddagene er grusomme når en er så trøtt som jeg for eksempel er nå.... 😴

Bloggarkiv