mandag 18. februar 2013

Funnet sin plass

I sofaen.
Hvem har vel ikke det?
Far, han hadde en egen plass og et lite blikk og litt vifting med fingrene var nok til å skjønne at en hadde tatt fars faste plass. :)
Vi var fem søsken som på et langt tidspunkt alle bodde hjemme samtidig. Mor sydde puter til oss som vi lå på golvet med og så tv, til vi sovnet, og far bar oss i seng. Er det rart han ble gær'n i ryggen?
På golvet lå vi nok stort sett mest tilfeldig, hvem fikk lagt ned puta først, for lå puta der så var det det samme som at eieren lå der. Vi hadde nok mer eller mindre faste plasser rundt spisebordet, men ellers i sofaen eller bilen var det ikke sånn.  Men en setning som ga den som sa det den plassen en ville ha var:
- Fast plass, en, to, tre!
Da var den plassen fredet og de andre måtte huge ut det samme for å få nestbeste plass osv.
I bilen gikk det mer på rundgang. Med sjuseteren så var det ingen fordel å være liten, da hadde en fast plass bakerst, der plassen til bena var minimal, men det hendte nok vi tre eldste også måtte krype bak der. Særlig når bilen ble fylt opp med flere, ofte fettere som skulle sitte på til korpset eller  at bestemor og bestefar skulle være med på tur. Det var faktisk ikke noen begrensninger på hvor mange en kunne dytte inn i en bil før i tiden. Da barnesikring var lik 0 og bilbelter var totalt fraværende.
Her hos oss er det faste plasser rundt kjøkkenbordet, i sofaen også til en viss grad, det er visst sånn det bare blir.
Når jeg kommer bort til folk som jeg besøker litt mer enn en gang også så ender jeg som regel opp på samme plass når jeg kommer på besøk andre gang, tredje gang osv.
Nå sitter jeg på min faste plass i sofaen, under pleddet, det var visst der jeg endte opp i kveld også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv