Min håndskrift er i ferd med å forsvinne. Joda, jeg skriver fremdeles noe med penn, men det er slettes ikke pent og heller ikke like lett å lese for andre. Når jeg rabler ned på en journalistblokk for eksempel, det er kun lesbart for meg. Skal jeg skrive en beskjed til noen prøver jeg å legge meg i selen for å skrive forstålig, men så er det stopp.
Jeg skriver fortsatt handlelapper (som jeg glemmer å ta med), men en trenger jo ikke det lenger heller nå, det finnes jo alltid en app og så kan en gå med mobilen i butikken og plukke fra hyllene. Siden jeg selv aldri har prøvd vet jeg ikke om disse appene er så smarte at de legger seg riktig i forhold til varehyllene?
Jeg skriver også noen ende få julekort til jul, men de fleste julehilsningene blir dog sendt elektronisk.
Da jeg begynte på skolen fikk vi utdelt Alibaba som første lærebok i norsk, den handlet om Ola, Eli og Are. Første bokstav vi lærte å skrive var sikkert ikke så tilfeldig, o for ola, nesten som å tegne, neste var l, da kunne vi plutselig skrive lo og når vi etterpå lærte a'en så kunne vi skrive to ord, ola lo!
Jeg går ut fra og håper at det gjøres på samme måte i dag? Selv om det parallelt brukes data som jo er en super ting, men til sin tid.
Husker like godt som Alibaba da vi fikk utdelt fyllepenn med navn på i fjerdeklasse, min var lilla og hadde navnet mitt i blokkbokstaver. Vi skulle lære å skrive skjønnskrift, sirlige bokstaver med riktig krøll på riktig sted. Det å skrive med fyllepenn var jo en kunst i seg selv, for hardt så kom det ofte altfor mye blekk som selv ikke trekkpapiret kunne rette opp i, ser det fortsatt for meg. En hadde kanskje skrevet en hel side og så kom denne flekken og ødela alt.
Fyllepennen ble ikke mye brukt etter at en var ferdig med skjønnskriftbiten, etterhvert fikk en jo lov til å bruke penn til å føre inn stiler og matteinnleveringer med, noe jeg husker skolen var streng på ganske lenge. Det var gråblyanten som gjaldt!
Nå er ikke alle kulepenner like gode å skrive pent med, og får en tak i en penn som "skriver" pent er det bare å niholde på den.
En jul fikk jeg i julegave av mor og far et sett med trykkblyant 0,7 og kulepenn fra Ballograf. Kvalitet og helt utrolig gode å bruke begge deler. Jeg har begge delene fortsatt, blyanten et eller annet sted i huset og pennen noe herpet nå, men så er den nok også over 30 år.
Opp gjennom tiden har jeg skrevet masse på papir, jeg hadde brevvenner som jeg brevvekslet med og jeg skrev dagbøker, men nå blir det som sagt sjeldnere og sjeldnere en skriver annet enn på tastaturet. Egentlig litt synd.
Jeg skriver fortsatt handlelapper (som jeg glemmer å ta med), men en trenger jo ikke det lenger heller nå, det finnes jo alltid en app og så kan en gå med mobilen i butikken og plukke fra hyllene. Siden jeg selv aldri har prøvd vet jeg ikke om disse appene er så smarte at de legger seg riktig i forhold til varehyllene?
Jeg skriver også noen ende få julekort til jul, men de fleste julehilsningene blir dog sendt elektronisk.
Da jeg begynte på skolen fikk vi utdelt Alibaba som første lærebok i norsk, den handlet om Ola, Eli og Are. Første bokstav vi lærte å skrive var sikkert ikke så tilfeldig, o for ola, nesten som å tegne, neste var l, da kunne vi plutselig skrive lo og når vi etterpå lærte a'en så kunne vi skrive to ord, ola lo!
Jeg går ut fra og håper at det gjøres på samme måte i dag? Selv om det parallelt brukes data som jo er en super ting, men til sin tid.
Husker like godt som Alibaba da vi fikk utdelt fyllepenn med navn på i fjerdeklasse, min var lilla og hadde navnet mitt i blokkbokstaver. Vi skulle lære å skrive skjønnskrift, sirlige bokstaver med riktig krøll på riktig sted. Det å skrive med fyllepenn var jo en kunst i seg selv, for hardt så kom det ofte altfor mye blekk som selv ikke trekkpapiret kunne rette opp i, ser det fortsatt for meg. En hadde kanskje skrevet en hel side og så kom denne flekken og ødela alt.
Fyllepennen ble ikke mye brukt etter at en var ferdig med skjønnskriftbiten, etterhvert fikk en jo lov til å bruke penn til å føre inn stiler og matteinnleveringer med, noe jeg husker skolen var streng på ganske lenge. Det var gråblyanten som gjaldt!
Nå er ikke alle kulepenner like gode å skrive pent med, og får en tak i en penn som "skriver" pent er det bare å niholde på den.
En jul fikk jeg i julegave av mor og far et sett med trykkblyant 0,7 og kulepenn fra Ballograf. Kvalitet og helt utrolig gode å bruke begge deler. Jeg har begge delene fortsatt, blyanten et eller annet sted i huset og pennen noe herpet nå, men så er den nok også over 30 år.Opp gjennom tiden har jeg skrevet masse på papir, jeg hadde brevvenner som jeg brevvekslet med og jeg skrev dagbøker, men nå blir det som sagt sjeldnere og sjeldnere en skriver annet enn på tastaturet. Egentlig litt synd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar