søndag 17. juli 2016

Dialekta mi

Jeg merker at dialekta mi er blitt mer avslept. Etter og ha bodd borte fra Oppland siden 1985 så har dialekta mi blitt mer og mer borte.
I Oslo på den tiden jeg flyttet hjemmefra, ville liksom ikke folk skjønne hva du sa på den tiden om du ikke snakket bokmål. De så rart på deg når du pratet, for det er det vi gjør "heme", prater, vi snakker ikke. Litt etter litt forsvant et ord, to ord, tre ord og ble erstattet med bokmålsspråket.
Kanskje jeg hadde noen av de sammen fordommene mot nynorsk, men i dag synes jeg vel strengt tatt at alle som snakker nynorsk har det absolutt fineste talespråket i Norge.

Vaselina Bilopphøggers gjorde iallefall dialekta mi mer legalisiert. Det ble akseptert og ha sånn type totendialekt, eller lænding som er min kalles.

Men som sagt, dialekta mi har blitt mer og mer borte, selv ikke etter over 20 år i Aurskog-Høland har jeg klart å finne igjen, eller beholde den jeg vokste opp med. Her sier de forresten ikke heme, men hime, eller skje, men skji... Sånn kan ikke jeg snakke :)

Etter sporadisk og ha fulgt med på Skibladner minutt for minutt på NRK den siste uka, sett på deler av Sommeråpent og hørt dialekta mi gjentatte ganger har jeg bestemt meg for at jeg skal prøve å finne igjen min medfødte dialekt. Den er jo pen!! Ikkesant?

Bildet er lånt herfra:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv