lørdag 21. mars 2009

Jeg skulle ønske at

jeg greide å legge akkurat denne sprettballen i hodet på meg død nå. Men hele tiden så er det så den vil sprette opp igjen og sette i gang et hvis om atte, dersom atte osv.

Jeg vil ikke la denne tanken gjennomsyre alt jeg gjør i stort flere dager enn det allerede har gjort. Jeg ønsker ikke å gruble på hvorfor ditt og hvorfor datt.

Jeg ønsker ikke lenger komme med vage svar når folk spør, i beste mening, selvfølgelig, når folk kommer med velmente råd vil jeg egentlig ikke ha dem. For jeg vet jo egentlig, uten å vite.

Jeg har nok heller ikke lært noen ting, jeg vil nok også i framtiden kaste meg ut i både det ene og det andre. Jeg vil også i fremtiden sprudle over og fortelle de rundt meg som jeg bryr meg om om kommende begivenheter, og jeg vil nok også i fremtiden måtte svelge den ene skuffelsen etter den andre og duknakket fortelle alle jeg bryr meg om at det gikk skeis - igjen.

Men mest av alt så ønsker jeg et svar, en forklaring, hva som helst som kan få denne ballen til å ligge død en gang for alle. Slik at jeg kan fortsette med livet mitt, oppdage gledene ved det å faktisk være til, med alle mine feil, mangler, tanker og ikke minst evige optimisme.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv