man kan ikke flykte fra rastløsheten. Jeg har forsøkt nå i helga, men den forfulgte meg gitt. Selv omgitt av mor, mine kjære søstre og niese var tankene helt andre plasser.
I går da jeg etter en hel dag hadde gått hvileløst fra sted til sted, forsøkt å sove, fortsatt med min hvileløse vandring bestemte jeg meg for å reise hjem til mor. På vei oppover forsøkte jeg å spille vekk alle tanker, men så bra funket det vel egentlig ikke.
Tankene og rastløsheten ble med på lasset og selv om jeg i perioder greide å involvere meg i samtalen så merket jeg at det var så lite som skulle til før tankene vandret helt andre veier.
Etter 17 timer bar det hjem igjen med tankene og rastløsheten og her er jeg nå. Jeg går fra rom til rom, flytter på en ting, sover litt, tilbake til vandringen, setter meg her og bør vel egentlig snart ta kvelden. Men jeg har ikke lyst før jeg er så segneferdig at jeg bare kan legge meg og så sove. Jeg er sliten, men ikke sliten nok til bare å sovne og stenge tankene ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar