Han fikk brevet i posten for en tid tilbake, men masse spørsmål som skulle fylles ut, dette ble selvfølgelig liggende lenge og var ikke helt klart før han og faren i går dro opp til Hamar på sesjon. Rubrikken for om han selv anså seg som tjenestedyktig var nok den vanskeligste å fylle ut.
Nå er ikke jeg for hverken våpen eller krig, men anser militæret som en plass som gjør gutter om til litt større gutter. Og min gutt ville så absolutt ha godt av et år i forsvaret. Det er mye han tar for gitt, og det er mange ting han aldri har giddet å bry seg med. For mor ordner opp, et år i militæret vil nok forandre noen holdninger. Og selv om han etterhvert ville ha flyttet ut og sikkert lært en del på den måten så tror jeg at dette er det beste for min sønn.
- Dæven, så barnslige de var der, var hans første kommentar da jeg traff han i går etter sesjonen.
- De aller fleste var vel på din alder, mente jeg, men han ser nok på seg selv som litt mer voksen, tross alt. Det gamle ordtaket, riktig voksen er man ikke før man våger å være barnslig, klinger nok ikke like bra hos han som hos moren.
Nå er det en allikevel en viss sjansen for at han aldri vil bli utkalt, synet hans scoret han ikke bra på, så de hadde sagt at om han ikke fikk innkallelse så hadde de funnet noen med bedre syn enn han. Høyt blodtrykk hadde han visst også, men det føyset han av, legen hadde også sagt at det kunne være omstendighetene, så vi får håpe det var det og at det ikke var arvelige tendenser.
Uansett, min sønn er i ferd med å bli voksen, jeg har fått en liten påminnelse om at det ikke er lenge igjen før han som førstemann forlater redet, og jeg gruer meg til den dagen.
(Bildet er lånt fra cathycreatif)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar