I flere uker har jeg, om jeg kan påstå det selv da, hengt i stroppen fra tidlig morgen til sene kvelden. En periode jobbet jeg dobbelt (avviklet en 70% stilling for å gå inn en full stilling)i tillegg til at jeg startet med oppusning her hjemme. Jeg rakk alle treningsøktene jeg hadde bestemt meg for og fikk dårlig samvittighet da jeg satte meg ned uten å gjøre noen ting. Sånt går da virkelig ikke an....og late seg, nei, opp igjen og jobbe på.
To jobber ble etterhvert til en, jeg kunne begynne å jobbe frilans i avisa igjen og fortsette med oppussing i fullt monn. En uke ferie hadde jeg, på korpstur, og så var det hjem til stresset igjen. Hele tiden der, høyt oppe. Man får gjort mye da, når en ikke tillater seg å slappe av, men det må si stopp. I dag har jeg hatt helt fri fra jobb, bare trent, og malt litt og innviet meg en time i sola....det var godt, men så begynte det å bli kaldere og jeg begynte å tenke at det er mye som kan gjøres....
Neste gang da, når jeg satte meg i sofaen så var det stopp, øya sklei igjen, gang på gang og jeg måtte tilslutt stille klokke å lure meg til en power nap....som ble så mye mer enn det. Da klokka ringte kunne ikke ti ville hester ha fått meg våken. Så jeg sov, og sov, med kontaktlinser, men uten snev av dårlig samvittighet for hverken det eller alt jeg skulle ha gjort.
Nå har jeg våknet, og tenker, jeg kan jo begynne med noe, men jeg tror sannelig jeg skal tilbringe resten av søndagskvelden her på sofaen jeg -uten dårlig samvittighet- tror jeg.
Ingenting av det jeg skulle ha gjort forsvinner, det er der i morgen også, så jeg fortsetter da og ignorerer for harde livet den ekle kløen i magen som forteller meg at jeg egentlig har nok å gjøre!
To jobber ble etterhvert til en, jeg kunne begynne å jobbe frilans i avisa igjen og fortsette med oppussing i fullt monn. En uke ferie hadde jeg, på korpstur, og så var det hjem til stresset igjen. Hele tiden der, høyt oppe. Man får gjort mye da, når en ikke tillater seg å slappe av, men det må si stopp. I dag har jeg hatt helt fri fra jobb, bare trent, og malt litt og innviet meg en time i sola....det var godt, men så begynte det å bli kaldere og jeg begynte å tenke at det er mye som kan gjøres....
Neste gang da, når jeg satte meg i sofaen så var det stopp, øya sklei igjen, gang på gang og jeg måtte tilslutt stille klokke å lure meg til en power nap....som ble så mye mer enn det. Da klokka ringte kunne ikke ti ville hester ha fått meg våken. Så jeg sov, og sov, med kontaktlinser, men uten snev av dårlig samvittighet for hverken det eller alt jeg skulle ha gjort.
Nå har jeg våknet, og tenker, jeg kan jo begynne med noe, men jeg tror sannelig jeg skal tilbringe resten av søndagskvelden her på sofaen jeg -uten dårlig samvittighet- tror jeg.
Ingenting av det jeg skulle ha gjort forsvinner, det er der i morgen også, så jeg fortsetter da og ignorerer for harde livet den ekle kløen i magen som forteller meg at jeg egentlig har nok å gjøre!
 |
| Bildet er lånt her. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar