Treningsvenner

Mine to aller beste treningspartnere ligger til lading. Jeg er sikker på at de også bare venter på å få komme seg ut og være med på løpetur igjen. Og det er greit at de er fulladet når dagen kommer! Jeg håper det er snart. Ufrivillig treningsnekt er ikke så morsomt akkurat. Samtidig så tenker jeg at svetten som ville ha rent ned i det åpnet såret, med eller uten bandasje over, ville vært den reneste tortur.

Nå skal jeg straks tilbake for å skjære, det er i allefall planen, (om crp er lav nok.) I dag skal legen gå dypt ned i vevet for å få fjernet resten i byllen, noe som muligens burde vært gjort på Ahus søndag. Jeg håper at jeg etter dagens behandling er fri for verkebyll og at såret gror fint og raskt. Etter sju legebesøk på like mange dager innrømmer jeg at jeg er en smule lei.