Jeg kjenner at gårsdagens uvær har gjort meg litt sur. Såret på neseryggen verker, og ser nok ut som jeg har fått juling, og det har jeg jo på en måte også, av søppeldunklokket. Hvordan i all verden er det mulig å lage så talentløse, lette søppeldunker, er min tanke. Hvorfor kunne ikke jeg fått en som naboen har, som ikke detter over ende for det minste lille vindpust? Ja, ja, da jeg dro i dag så jeg begge dunkene mine igjen ligge og jeg tenkte at der ligger de godt.
De tre 2,5 meter lange vannbrettene som lå foran garasjen ( i et mønster nesten) byttes gjerne mot en plate til drivhuset, jeg fikk reddet en som jeg forstod kom til å dra avgårde, men da var nok allerede to sidevegger borte. I min forbannelse over søppelkasseangrepet så jeg ikke dette før i dag. En plate var søkkborte, den andre har kilt seg fast i nettet på det veltede fotballmålet og der får den stå også, inntil videre. Og jeg som fant løsningen på problemet i natt, bare at løsningen kom litt for sent. Kjenner at drivhuset har voldt meg mer plager enn gleder og det skal vurderes om jeg kan ha noe drivhus ute på forblåste Langstranda. Er jo ikke helt ufarlig når det kommer sånne plater i lufta heller. Og for ikke å tenke på de brettene som må ha kommet luftveien. Godt ingen av oss tilfeldigvis var der da, eller bilene.
Internettet virker selvfølgelig heller ikke der hjemme nå, det er visst en sikring som hadde gått, men jeg kjenner at jeg stoler ikke helt på at det er nett når jeg kommer hjem en gang i kveld.
Og det var jo ikke bare eksremvind i går, det kom snø, nok snø til å lage glatte veier der vi sør i kommunen får jord på veien, brun jord som ligger midt i kjørebanen, hele veien fra Hemnes til Bjørkelangen når en kommer Nyveien. På Bjørkelangen hadde de fått grus, sikkert varm også, som fester seg.
Men her er jeg, jeg har nå pinglekjørt på to forskjellige fører allerede denne vinteren, i går hjem fra jobb i snøfokk, i dag på is, med brun jord i midten av veien.
Jeg sier som a Gjertrud Sand: Vi får håp at det bli likar i morra.
De tre 2,5 meter lange vannbrettene som lå foran garasjen ( i et mønster nesten) byttes gjerne mot en plate til drivhuset, jeg fikk reddet en som jeg forstod kom til å dra avgårde, men da var nok allerede to sidevegger borte. I min forbannelse over søppelkasseangrepet så jeg ikke dette før i dag. En plate var søkkborte, den andre har kilt seg fast i nettet på det veltede fotballmålet og der får den stå også, inntil videre. Og jeg som fant løsningen på problemet i natt, bare at løsningen kom litt for sent. Kjenner at drivhuset har voldt meg mer plager enn gleder og det skal vurderes om jeg kan ha noe drivhus ute på forblåste Langstranda. Er jo ikke helt ufarlig når det kommer sånne plater i lufta heller. Og for ikke å tenke på de brettene som må ha kommet luftveien. Godt ingen av oss tilfeldigvis var der da, eller bilene.
Internettet virker selvfølgelig heller ikke der hjemme nå, det er visst en sikring som hadde gått, men jeg kjenner at jeg stoler ikke helt på at det er nett når jeg kommer hjem en gang i kveld.
Og det var jo ikke bare eksremvind i går, det kom snø, nok snø til å lage glatte veier der vi sør i kommunen får jord på veien, brun jord som ligger midt i kjørebanen, hele veien fra Hemnes til Bjørkelangen når en kommer Nyveien. På Bjørkelangen hadde de fått grus, sikkert varm også, som fester seg.
Men her er jeg, jeg har nå pinglekjørt på to forskjellige fører allerede denne vinteren, i går hjem fra jobb i snøfokk, i dag på is, med brun jord i midten av veien.
Jeg sier som a Gjertrud Sand: Vi får håp at det bli likar i morra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar