Krise! Og litt pinlig...

På tilbakeveien fra dagens løpetur var det en ting som stod i hodet mitt. Vrenge av meg og komme meg i dusjen! Jeg begynte å bli våt både innenfra og utenfra og terrengskoene som hadde holdt stand og vannet ute i nesten fire kilometer begynte sakte, men sikkert og trekke inn snøslapset. Jeg merker at jeg begynner å bli kald og lengter etter varm dusj.

Men så tappet jeg vann på kjøkkenet først og oppdaget at det var jo ikke vann!! Kaster meg på telefonen for å ringe naboen som muligens sitter på svaret om hvorfor jeg mangler vann, uten å få svar. Vrenger av meg løpeklærne og ringer igjen, og igjen.. Bestemmer meg for å vente litt, kanskje de jobber med saken, og siden det nå har gått noen minutter siden jeg forsøkte sist tester jeg om vannet kanskje har kommet igjen. På badet denne gangen, og der, der er det vann i både kran, dusj og sisternen. Mystisk?Ikke så mystisk.. Det er nemlig da det går opp et lite lys for hobbyrørleggeren som før dagens løpetur strammet noen koblinger inne, under benken, blant annet en som jeg syntes satt veldig løst... Den skulle jo være så løs den, det er den som bestemmer hvor mye eller lite vann som skal komme opp og ut i krana.... Jeg hadde skrudd så det kom ingenting...

Nå regner jeg med at naboen sikkert kommer til å ringe tilbake etterhvert og jeg må beklage at jeg lagde litt storm i et vannglass...