Så er siste arbeidsdag på "gammeljobben" kommet. Om litt skal jeg dra ned for siste gang og gjøre en siste innsats, takke av.
I snart fem år har dette vært arbeidsplassen min, men alt har en ende, jeg har elsket og hatet, men etter at jeg ble sagt opp 50% prosent har jeg nok vært mest oppsatt på å finne noe annet og komme tilbake i en full stilling. Jeg tror ikke jeg hadde greid å skru hjernen tilbake om jeg var blitt tilbudt å få tilbake den fulle stillingen min heller, selv om jeg kanskje innerst inne håpet på det. Det er noe med at man vet hva man har, ikke hva man får, og at det kjente er det trygge.
Jeg har ikke lagd så mange millionærer som jeg hadde håpet på, jeg så for meg at det skulle strømme på med millionærdiplomer fra Norsk Tipping, men det har bare blitt en på disse årene som jeg hadde trykket på knappen til :) Håper allikevel at mange har hatt gleden av å ha meg der og vil savne meg litt når jeg nå blir helt borte.
Karene på sporten vil jeg nok savne masse, når en alltid er alene på jobb så vil liksom de bli kollegaene mine, og det har de vært, takk til dere!
Har et lite håp om at mange av de menneskene jeg har blitt litt glad i på disse årene kommer innom i løpet av arbeidsdagen min i dag, slik at jeg kan få tatt et farvel. Noen kommer jeg nok til å møte igjen, ta en kaffe med, i gatene, på butikken, på bussen, you name it, men kjenner på at følelsen av å si ha det kjennes litt sårt, akkurat nå.
Men, ting tar slutt, nå er det snart over, og på tross av alt så sitter jeg med en liten klump i brystet, og kjenner at tårene ikke er langt unna, rett og slett et vemod, over noe som tok slutt.
I snart fem år har dette vært arbeidsplassen min, men alt har en ende, jeg har elsket og hatet, men etter at jeg ble sagt opp 50% prosent har jeg nok vært mest oppsatt på å finne noe annet og komme tilbake i en full stilling. Jeg tror ikke jeg hadde greid å skru hjernen tilbake om jeg var blitt tilbudt å få tilbake den fulle stillingen min heller, selv om jeg kanskje innerst inne håpet på det. Det er noe med at man vet hva man har, ikke hva man får, og at det kjente er det trygge.
Jeg har ikke lagd så mange millionærer som jeg hadde håpet på, jeg så for meg at det skulle strømme på med millionærdiplomer fra Norsk Tipping, men det har bare blitt en på disse årene som jeg hadde trykket på knappen til :) Håper allikevel at mange har hatt gleden av å ha meg der og vil savne meg litt når jeg nå blir helt borte.
Karene på sporten vil jeg nok savne masse, når en alltid er alene på jobb så vil liksom de bli kollegaene mine, og det har de vært, takk til dere!
Har et lite håp om at mange av de menneskene jeg har blitt litt glad i på disse årene kommer innom i løpet av arbeidsdagen min i dag, slik at jeg kan få tatt et farvel. Noen kommer jeg nok til å møte igjen, ta en kaffe med, i gatene, på butikken, på bussen, you name it, men kjenner på at følelsen av å si ha det kjennes litt sårt, akkurat nå.
Men, ting tar slutt, nå er det snart over, og på tross av alt så sitter jeg med en liten klump i brystet, og kjenner at tårene ikke er langt unna, rett og slett et vemod, over noe som tok slutt.
 |
| Et bilde tatt 4.februar i 2014, jeg hadde lagd kjørt ut en lottokupong til den første og siste jeg gjorde om til lottomillionær. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar