Klokka går så altfor fort

Stod opp 05.15. For å løpe før jobb. Bussen jeg må ta går 07.01. Jeg tror jeg har god tid, eller jeg vet at jeg må løpe fortere enn jeg bruker, men jeg tror tiden er innafor.
Helt til jeg har prøvd, og innsett at løpeturen må kortes ned for å rekke alt før kvart på sju.

Jeg ble ferdig, jeg har dusjet, spist frokost og drukket kaffe, og nå skriver jeg her, men jeg kjenner at jeg er stresset i kroppen, veldig stresset. Litt fordi jeg ikke fikk løpt så langt som jeg skulle, og litt fordi jeg må endre mønstrene mine betraktelig. Er det en ting jeg virkelig hater er det å måtte løpe for å rekke ting. Stikkordet er alltid god nok tid. Så derfor, så lenge jeg er bestemt på å løpe før jobb så må det bli sånn, og jeg må innrette meg og legge opp dagen etter det.

Forsøker å gjøre alt klart om kvelden, ellers vet jeg at jeg ikke villet få sove i det hele tatt, men ting tar den tiden det tar og jeg stresser meg opp, nå stresser jeg ned og senker skuldrene, rakk det i dag, men som sagt, på bekostning av en kilometer, og jeg kommer til å gå ut våt i håret :)

Allikevel er dagene gode, jeg teller ned og ser at februar snart er over, og det er vel det jeg har ventet på hele måneden. Går mot en ny jobbehelg (dessverre), jeg trodde og håpet en stund at det var den siste sist, men sånn ble det ikke, så da er det bare å gjøre det beste ut av det, bite tennene sammen, vente og tenke positive tanker. Snart er det lyst ute og snart er det pinadø vår!