Det er deilig å sparke i gang mandagen med en løpetur, og for meg ganske nødvendig når jeg ikke har jogget siden fredag.
Jeg fant fram alt i går, ullundertøy, ullstillongs, ulltrøye, vintertights, løpegenser, lue, vanter, buff, kuldemaske og jakke, for jeg visste det var spådd mange kuldegrader.
Jeg bestilte sågar vekking av kjæresten før han går på jobb, det er så mye bedre å bli vekket av han enn klokka :) Men da jeg stod opp og så at det var 18 minus her i andre etasje, visste jeg at det er minst 20 nede på bakken ( gradestokken vår viser alltid to mindre enn i bilen).
Jeg tok en sjefsavgjørelse og utsetter joggingen til i morgen, nekter å tro at det er like kaldt to dager på rappen.
Selv med kuldemaske tør jeg ikke utsette meg sjøl for en så iskald løpetur, jeg har gjort det før, og endskapen på den visa ble at jeg nå er avhengig av astmamedisin hver gang jeg skal ut og løpe, sommer som vinter. Derfor tok jeg i dag denne avgjørelsen og har plutselig et hav av tid før jeg skal på jobb.
Tidligere ville denne avgjørelsen aldri bli tatt, står det joggetur på planen så har turen blitt gjennomført med nesten 99,9 % sikkerhet, om jeg av en eller annen grunn har måttet avlyse så har jeg hatt en klende følelse innvendig hele resten av dagen så nå er jeg godt fornøyd med meg selv, jeg er tydeligvis ingen slave av treningen lenger, når fornuften kan vinne, og det er faktisk veldig greit, jeg kommer uansett ikke til å slutte å løpe om jeg en dag bestemmer meg for å la det være, selv om det stod på planen.
Det klør ikke i magen nå, jeg vet at jeg gjorde det som var fornuftig.
Jeg fant fram alt i går, ullundertøy, ullstillongs, ulltrøye, vintertights, løpegenser, lue, vanter, buff, kuldemaske og jakke, for jeg visste det var spådd mange kuldegrader.
Jeg bestilte sågar vekking av kjæresten før han går på jobb, det er så mye bedre å bli vekket av han enn klokka :) Men da jeg stod opp og så at det var 18 minus her i andre etasje, visste jeg at det er minst 20 nede på bakken ( gradestokken vår viser alltid to mindre enn i bilen).
Jeg tok en sjefsavgjørelse og utsetter joggingen til i morgen, nekter å tro at det er like kaldt to dager på rappen.
Selv med kuldemaske tør jeg ikke utsette meg sjøl for en så iskald løpetur, jeg har gjort det før, og endskapen på den visa ble at jeg nå er avhengig av astmamedisin hver gang jeg skal ut og løpe, sommer som vinter. Derfor tok jeg i dag denne avgjørelsen og har plutselig et hav av tid før jeg skal på jobb.
Tidligere ville denne avgjørelsen aldri bli tatt, står det joggetur på planen så har turen blitt gjennomført med nesten 99,9 % sikkerhet, om jeg av en eller annen grunn har måttet avlyse så har jeg hatt en klende følelse innvendig hele resten av dagen så nå er jeg godt fornøyd med meg selv, jeg er tydeligvis ingen slave av treningen lenger, når fornuften kan vinne, og det er faktisk veldig greit, jeg kommer uansett ikke til å slutte å løpe om jeg en dag bestemmer meg for å la det være, selv om det stod på planen.
Det klør ikke i magen nå, jeg vet at jeg gjorde det som var fornuftig.
 |
| På msn' startside var det enda kaldere enn på gradestokken og telefonappen... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar