Kan, hvis jeg vil

I mange år, ja, det har faktisk blitt noen år siden jeg ble bitt av løpebasillen, har jeg som kjent løpt litt hver uke. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg noen gang har vært rask, men jeg har vært raskere enn nå om dagen. :) Etter at jeg begynte å slite med hofta, så gikk det tyngre og tyngre, jeg slet mer og mer med å komme meg fram, men jeg bet tennene sammen og fortsatte. Og jeg fortsatte etter at hofta ble byttet, tenk, det er snart to år siden!

Det var viktig for meg å komme meg ut og i gang igjen, veldig viktig, og så innså jeg at farten kanskje lå igjen i den gamle hofta. Men jogge, se, det skulle jeg!

Jeg har blitt mer og mer bedagelig anlagt, må med skam melde at styrketreningen min er helt fraværende, jeg vet ikke om jeg noen gang kommer i gang igjen med den, annet et enn et skippertak en gang i blant, litt pushups og dips, er det ikke det det heter? Når grevinnehenget skal trimmes?

Når det gjelder joggingen så har jeg som sagt vært trofast og jeg vet ikke hva som skal til for å slutte med den. Det gir en god følelse og komme seg ut

som det første en gjør om morgenen, og slik blir dagen god. Selv om det tar lang tid, selv om jeg ikke orker å utfordre meg sjøl på lengre eller raskere distanser, men jeg kan hvis jeg vil!

I dag bestemte jeg meg nemlig for å pine meg litt, løpe kortere, men ha det litt vondt mens det stod på, og jammen greide jeg det ikke! Og ja, jeg er stolt, så får vi se om jeg faller tilbake til gammelt, bedagelig mønster på neste løpetur.