Alt ordner seg

I går, min aller første offisielle dag i den nye jobben, dagen da jeg skulle ha min aller første vakt aleine, skulle være en gladdag. Men sånn ble det ikke, en telefon til nav tok gleden fra meg da jeg skjønte at min tidligere stillingsprosent var for lav og min nåværende for høy til at jeg hadde krav på dagpenger. Min lille buffer da jeg ble tvunget til å skifte jobb på grunn av helsen og var så heldig å få en jobb som er midt i blinken, men dessverre bare 50%. Det var da jeg tenkte at jeg kanskje burde gått til jeg ikke orket noe som helst mer og i det minste fått sykepenger.Det var da jeg angret på jobbskiftet og det var da jeg så for meg regningsbunken vokse seg kjempehøy.
Jeg rett og slett fortvilte, men dro på jobb, med hodet fullt av ideer om måter jeg kunne tjene de ekstra kronene som vi faktisk trenger hver eneste måned. Om hvordan jeg kunne be om å få redusert stillingen jeg har fått på papiret for å komme innenfor den magiske grensen hos aetat, jo, jeg rakk å tenke masse. Rakk sågår -uten hell vel og merke fordi det var for langt på dag- og ta en telefon til nærmeste skole for å melde meg som vikar. Har vært det før, så hvorfor ikke igjen?

På jobb, jeg storkoste meg, og lot tankene på penger ligge,(det er jo jo faktisk sånn at det er pengene vi lever av), jeg kunne ikke la det ødelegge min første arbeidsdag, rett og slett, men i bilen på vei hjem fortsatte "tankejakten på penger". Men du så deilig hjemveien egentlig er, nå har jeg bare halvparten av tidligere arbeidsvei, jeg er faktisk hjemme to timer før enn på kveldsvaktene den gang. Det er verdt et par tusen det og, i bensin, ikke minst.

Jeg har heldigvis et ben til å stå på, de siste ni årene har jeg jobbet som frilansjournalist i mer eller mindre grad, og selv om jeg det siste året har jobbet lite så er jeg fortsatt en del av gamet, og har stadig fått telefoner om jobber jeg har takket nei til. Ikke har behovet vært der og ikke har jeg hatt tid. Da jeg la meg i går hadde jeg forkastet alle tidligere planer inntil videre, jeg la meg med tanken på at avisa skulle bli redningen (igjen, som den har vært før da vi en periode levde av det jeg tjente). Og nå har jeg tre jobber klare! Tre ekstra jobber på en uke er det jeg trenger for å komme opp i mot det jeg er vant med å tjene, alt over blir bonus.

Nå høres høyfrekvent lyd fra kjøkkenet, to ladere med kamerabatterier står og lader om kapp. Notatblokk er lagt fram, ferdig med stikkord til dagens sak og jeg har igjen fått troen på at jeg har gjort et klokt valg hva bytte av jobb angår.

Jeg må atter en gang takke Roar som støtter meg 100%, uten hans sindige innflytelse hadde jeg nok ikke vært like optimist!