Føler meg litt som en taper

For andre dag på rad har været stoppet min planlagte løpetur - utendørs - altså. For jeg har løpt, inne, på den forhatte, trege, tredemølla som lurer meg på noen metere som igjen kan bli avgjørende i miljakten min for 2014. Jeg tviler vel egentlig på at jeg klarer 2014 km, selv om jeg har tatt utfordringen på endomondo, men så lenge det er over 11 måneder igjen av året så er det jo fortsatt lov å håpe at det skal gå? Ellers tenker jeg at å slå fjoråret også er et greit mål. Jeg klarte det helt på tampen i 2013, med en mer løpt kilometer enn i 2012, så med en bedre planlegging av løpeåret bør det gå i 2014 også?!?

I morgen blir det utendørsløping, enten det er sånn eller sånn, nå har det snødd mer eller mindre non stop i to dager, så kanskje det også etterhvert blir skiføre her jeg bor. Da kan jeg forsøke å flette det inn i den andre treningen også, dersom tiden strekker til da. Jeg fikk nemlig et spørsmål i går, som gjorde meg litt kry, sikkert uten grunn, men dog. Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å være med å spille i et korps på en jubileumskonsert i mars, de trengte en tredjetrombone og hadde tenkt på meg. Jeg tygger litt på den foreløpig, har jo lyst, men vet ikke om det er mulig og få til på grunn av jobb eller om jeg overhodet er flink nok. Men det hadde vært moro å spilt et sted med noen flere tromboner. Har en snau uke på å finne ut av det og får bruke tiden godt for går jeg for det, ja, så skal jeg gjøre det skikkelig!

Men det er blodig alvor..