Jeg var innom karma i gårsdagens blogginnlegg. Du hører veldig mange si; - det er karma. Jeg også sier det, og tror på at det er sånn det er. I går tenker jeg at jeg fikk et bevis :)
Karma, sånn jeg mener det er, "du får det du gir" stammer fra buddhismen. (Forekommer også i hinduismen, men der vil karma først gi tilbake i ditt neste liv).
Derfor tenker jeg at å leve etter regelen; Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg, må være en grei leveregel, uavhengig av om man tolker karma etter hinduismen eller buddhismen. For hvem ønsker egentlig å være slem for å få enda mer slemt tilbake i overskuelig framtid, eller hvem ønsker å vite at i neste liv vil jeg måtte lide for alle fæle ting jeg gjorde mot andre i dette livet? Ettersom jeg har forstått er det aldri for sent å endre seg for å være sikret mot dårlig karma. :)
Som sagt, jeg tror på det mer nære, altså den buddhistiske betydningen av ordet karma. Om det finnes et liv etter døden som åpner for rom for den hinduistiske tolkningen skal jeg ikke begi meg inn på her.
Men så tenker jeg at i den kristendommen jeg tilhører, uten å være nevneverdig kristen, der har vi de ti bud. Om man er kristen eller ikke så tenker jeg at vi kommer langt om vi faktisk følger disse ti relativt enkle budene.
Eller reglene fra barnelærdommen. Huske å si takk,være høflig (mot eldre), ikke stjele, ikke lyve osv.
Hvis man greier å leve etter barnelærdommen så trenger man ikke frykte for karma, enten det er sånn eller slik. Er du alltid snill, vil du oppleve snillhet tilbake, tenker du positive tanker vil det positive gro, lyver du får du enda mer løgn tilbake stjeler du vil du kanskje oppleve at noen stjeler enda mer fra deg, osv. Jeg kunne sikkert fortsatt i det uendelige, men velger å avslutte det her nå.
Tar gjerne i mot tilbakemeldinger fra noen med andre synspunkter, eller erfaringer der en har merket karma.
Karma, sånn jeg mener det er, "du får det du gir" stammer fra buddhismen. (Forekommer også i hinduismen, men der vil karma først gi tilbake i ditt neste liv).
Derfor tenker jeg at å leve etter regelen; Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg, må være en grei leveregel, uavhengig av om man tolker karma etter hinduismen eller buddhismen. For hvem ønsker egentlig å være slem for å få enda mer slemt tilbake i overskuelig framtid, eller hvem ønsker å vite at i neste liv vil jeg måtte lide for alle fæle ting jeg gjorde mot andre i dette livet? Ettersom jeg har forstått er det aldri for sent å endre seg for å være sikret mot dårlig karma. :)
Som sagt, jeg tror på det mer nære, altså den buddhistiske betydningen av ordet karma. Om det finnes et liv etter døden som åpner for rom for den hinduistiske tolkningen skal jeg ikke begi meg inn på her.
Men så tenker jeg at i den kristendommen jeg tilhører, uten å være nevneverdig kristen, der har vi de ti bud. Om man er kristen eller ikke så tenker jeg at vi kommer langt om vi faktisk følger disse ti relativt enkle budene.
Eller reglene fra barnelærdommen. Huske å si takk,være høflig (mot eldre), ikke stjele, ikke lyve osv.
Hvis man greier å leve etter barnelærdommen så trenger man ikke frykte for karma, enten det er sånn eller slik. Er du alltid snill, vil du oppleve snillhet tilbake, tenker du positive tanker vil det positive gro, lyver du får du enda mer løgn tilbake stjeler du vil du kanskje oppleve at noen stjeler enda mer fra deg, osv. Jeg kunne sikkert fortsatt i det uendelige, men velger å avslutte det her nå.
Tar gjerne i mot tilbakemeldinger fra noen med andre synspunkter, eller erfaringer der en har merket karma.
 |
| Bildet er lånt hos; http://blog.fuzzfind.com/ |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar