Nå skal vi skilles

Bildet er lånt hos; www.b.dk/

Alt har en ende og jeg har vært lojal og holdt igjen så lenge jeg har kunnet. Funnet unnskyldninger for å slippe, men nå er det stopp. Jeg kan ikke lenger unnskylde og holde fast ved på grunn av gamle bånd. Bånd som har blitt tynnere og tynnere for hver fusjonering. Fra lille Land Sparebank, der det hele startet med konto som unge, til dagens DNB.
Kort historie;
Land Sparebank ble i 1982 Sparebanken Vestoppland.
Sparbanken Vestoppland ble allerede etter fire år, i 1986, Sparebanken Østlandet.
Sparbanken Østlandet fusjonerte i 1990 og ble da Sparbanken NOR.
Sparbanken Nor ble enda større i 2003, da gikk banken "min" over til DNB NOR.
I 2011 ble den hentende DnB, og det er det navnet banken har når vi avslutter forholdet.

Størst er ikke alltid best og jeg har fått bedre tilbud fra den lokale banken her jeg bor. Faktisk så mye bedre at jeg gladelig hadde ordnet opp med alle avtalegiroer og denslags om jeg hadde måttet. Det har vært et av argumentene for å holde fast ved dagens bank. Nå vet jeg at jeg ikke trenger og ordne det en gang, banken ordner alt og da blir det avgjørende at den nye banken gir meg så mye bedre vilkår. Min "barndomsbank" som jeg har brukt i alle år, aldri overtrekt kontoen (bortsett fra den gangen banken ga ut sjekkhefte på min konto til noen andre), hatt en liten buffer og aldri misligholdt noe lån finner meg ikke tung nok på vektskåla til  å prøve å matche tilbudet, men i stedet kom med et tilbud som ble latterlig når de visste hva de hadde å konkurrere mot og da er det slutt, over, finito og game over.

Jeg har tygd på det i dag, på det at jeg skal skilles fra banken, det kjennes bedre ut nå enn da jeg tok avgjørelsen tidligere i dag, og når jeg ser på alle fordelene jeg får med min nye bank, i nærområdet, samme som ungene, samme som jobben osv så føles det helt greit nå. For som sagt, alt har en ende.

Sånn, da blir det skilsmisse mellom oss.

I stedet inngår jeg et forhold med disse.