17.mai

Ved et par anledninger har jeg dratt til Sverige etter at oppdrag korps er utført 17. mai.
Og hver ganger tenker jeg på Aldo Monrad i Arne Berggrens bok; Kornetten.

Nå har ikke jeg lignende opplevelser som Aldo Monrad å vise til, det er ikke derfor jeg reiser over grensen på 17.mai, og selv om det er mange år siden jeg leste denne boka sist nå så flirer jeg fremdeles ved tanken på boka som anbefales å lese - av alle. Korpsmusikant eller ikke. Den er rett og slett ustyrtelig morsom, og første gang jeg leste den lo jeg så jeg grein, nesten fra første avsnitt. Jeg finner dessverre ikke igjen boka mi i bokhylla, hadde jeg det skulle jeg ha prøvd meg på en bokomtale, men overlater derfor det til noen andre, som for eksempel Larvik folkebibliotek;

Aldo Monrad skal begynne i korps. Han vil spille trompet. Han får en kornett, som det skal vise seg svært vrient å få lyd ut av. Skalaen er vanskelig og strekene med fluelort, eller noter, får han lite ut av. Men Aldo vet råd. Når de andre kornettene spiller, later han som han spiller, og dette fungerer meget bra. Men så blir han bedt om å spille nasjonalsangen foran hele skolen på 17. mai. . . .Historien fortelles i ettertid av en plaget ung mann som får kraftige brekninger bare han ser en kornett. Det er et oppgjør med notestativets vesen, løpenoter, Gammel Jægermarsj og alle velmenende og ærekjære foreldre. Men det fortelles også med mye humor og varme om vennskap, kjærlighet og gryende ungdom. Anbefales alle som liker korps - og alle de som ikke gjør det.

Bildet er lånt sammen med bokomtalen på:

http://www.larvik.folkebibl.no/