Når jeg satt på toget fra London til Stansted tidligere i august etter den fantastiske Wembleyopplevelsen hadde jeg god tid til å tenke. En snau time lang tur. Mine håpefulle på seter andre steder i toget, men på samme tog.
Inn på toget ser jeg helst at jeg er sist inn. Alle skal med!
Da ungene var yngre, en del yngre enn nå ble de invitert med til London av deres reservepappa (han er dessverre ikke lenger blant oss, men vi kunne tøyse litt av denne historien i ettertid) Han var ikke lenger en del av livet vårt på samme måte som tidligere, men fortsatt en bauta i ungenes liv! Dette var en slags julepresang fra han til dem.
Det var først mange måneder etter de kom hjem de fortalte meg om avreisen fra London til flyplassen, også den gangen Stansted. Dårlig tid og dører som lukket seg mens frøkenen stod igjen på utsiden. Dører som ble tvunget opp av reservepappan og alle tre samlet for felles togreise til flyplassen.
Jeg fikk gåsehud bare av og høre om det flere måneder senere. Jeg så for meg et tog som kjørte avgårde med datteren stående igjen på perrongen, i England, med en mobil som hadde slått seg vrang og ikke virket.
Heldigvis gikk det greit, og jeg er glad jeg ikke var der for dette er nok noe av det jeg ser på som et skrekkscenario.
Inn på toget ser jeg helst at jeg er sist inn. Alle skal med!
Da ungene var yngre, en del yngre enn nå ble de invitert med til London av deres reservepappa (han er dessverre ikke lenger blant oss, men vi kunne tøyse litt av denne historien i ettertid) Han var ikke lenger en del av livet vårt på samme måte som tidligere, men fortsatt en bauta i ungenes liv! Dette var en slags julepresang fra han til dem.
Det var først mange måneder etter de kom hjem de fortalte meg om avreisen fra London til flyplassen, også den gangen Stansted. Dårlig tid og dører som lukket seg mens frøkenen stod igjen på utsiden. Dører som ble tvunget opp av reservepappan og alle tre samlet for felles togreise til flyplassen.
Jeg fikk gåsehud bare av og høre om det flere måneder senere. Jeg så for meg et tog som kjørte avgårde med datteren stående igjen på perrongen, i England, med en mobil som hadde slått seg vrang og ikke virket.
Heldigvis gikk det greit, og jeg er glad jeg ikke var der for dette er nok noe av det jeg ser på som et skrekkscenario.
 |
| Bildet er lånt her: |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar