Jeg er ikke spesielt religiøs, men jeg har valgt å stå som medlem av statskirken. Da ungene skulle konfirmeres fikk de en liten stund valget, kirken eller ingen. Etterhvert skjønte jeg at jeg måtte åpne for valget, borgerlig konfirmasjon, men begge forkastet dette og konfirmerte seg i kirka.
Selv er jeg døpt, konfirmert, og også gift i Skute Kirke. Selve dåpen husker jeg ikke så noe av, det var jo heller ikke et valg jeg tok selv, men konfirmasjonen, der var det aldri noen tvil. Selv om begge mine to eldste søstre hadde, som faren min i sin tid, valgt vekk konfirmasjon, var ikke det noe tema for meg. (Broren min valgte også og ikke konfirmere seg tre år senere.) Selvfølgelig ble jeg beskyldt for å være pengegrisk, men jeg tenkte faktisk ikke så mye på pengene. Jeg tenkte at så lenge jeg har beholdt barnetroen så er det rett av meg og stå konfirmant. Ikke ble jeg spesielt rik denne dagen heller, og jeg har vel ei heller tenkt at, hvorfor gadd jeg?
Da jeg skulle gifte meg, ikke helt etter den kristne målestokken, eldstemann var allerede født og var brudesvenn, han lurte forresten veldig på hvorfor de hadde gjerdet inn "fresten".
Presten, en trivelig kar, med sans for humor, inviterte guttungen frem til alteret, der var det ingenting som kunne ødelegges av en nysgjerrig krabat. Husker presten som snakket om forskjellige skap, blant annet ekteskap og jeg husker enda presten da han annonserte en av salmene vi hadde valgt. Med sin særegne dialekt sa han:
- Jeg må si jeg ble litt forundret da jeg så hvilke salme brudeparet hadde valgt, for når jeg slo opp salme 727 i min salmebok så kom Herre hjelp meg, sjå no gjeng eg under, fram. Jeg må si jeg syntes det var en underlig salme å velge til bryllup, men så skjønte jeg at det var hentet fra Norsk Salmebok og da ga det litt mer mening.
Fortsatt husker jeg melodien (som var den faktiske grunnen til at den ble valgt, tror ingen i kirka kunne teksten så ble ganske dårlig med tekst den dagen) på Guds kjærleik er som stranda.
Nå vet jo alle hvordan dette gikk, men denne historien har jeg dog aldri glemt og synes fremdeles den er morsom.
Ellers finnes det mange andre gode sitater fra samme prest, som historien han en gang fortalte, da han ble stående bak en engelskmann på en kafe som ønsket seg en barnemeny og fikk beskjed av damen bak disken at det var for barn. Vår kjære prest, greide ikke å dy seg og blandet seg inn; Si meg, er vi ikke alle Guds barn?
Mannen fikk sin barnemeny.
Selv er jeg døpt, konfirmert, og også gift i Skute Kirke. Selve dåpen husker jeg ikke så noe av, det var jo heller ikke et valg jeg tok selv, men konfirmasjonen, der var det aldri noen tvil. Selv om begge mine to eldste søstre hadde, som faren min i sin tid, valgt vekk konfirmasjon, var ikke det noe tema for meg. (Broren min valgte også og ikke konfirmere seg tre år senere.) Selvfølgelig ble jeg beskyldt for å være pengegrisk, men jeg tenkte faktisk ikke så mye på pengene. Jeg tenkte at så lenge jeg har beholdt barnetroen så er det rett av meg og stå konfirmant. Ikke ble jeg spesielt rik denne dagen heller, og jeg har vel ei heller tenkt at, hvorfor gadd jeg?
Da jeg skulle gifte meg, ikke helt etter den kristne målestokken, eldstemann var allerede født og var brudesvenn, han lurte forresten veldig på hvorfor de hadde gjerdet inn "fresten".
Presten, en trivelig kar, med sans for humor, inviterte guttungen frem til alteret, der var det ingenting som kunne ødelegges av en nysgjerrig krabat. Husker presten som snakket om forskjellige skap, blant annet ekteskap og jeg husker enda presten da han annonserte en av salmene vi hadde valgt. Med sin særegne dialekt sa han:
- Jeg må si jeg ble litt forundret da jeg så hvilke salme brudeparet hadde valgt, for når jeg slo opp salme 727 i min salmebok så kom Herre hjelp meg, sjå no gjeng eg under, fram. Jeg må si jeg syntes det var en underlig salme å velge til bryllup, men så skjønte jeg at det var hentet fra Norsk Salmebok og da ga det litt mer mening.
Fortsatt husker jeg melodien (som var den faktiske grunnen til at den ble valgt, tror ingen i kirka kunne teksten så ble ganske dårlig med tekst den dagen) på Guds kjærleik er som stranda.
Nå vet jo alle hvordan dette gikk, men denne historien har jeg dog aldri glemt og synes fremdeles den er morsom.
Ellers finnes det mange andre gode sitater fra samme prest, som historien han en gang fortalte, da han ble stående bak en engelskmann på en kafe som ønsket seg en barnemeny og fikk beskjed av damen bak disken at det var for barn. Vår kjære prest, greide ikke å dy seg og blandet seg inn; Si meg, er vi ikke alle Guds barn?
Mannen fikk sin barnemeny.
Ønsker alle et riktig godt nyttår!
Hyggelig lesning Sidsel. Leser stort sett dine innlegg, men kommenterer ikke så mye. Håper du fortsetter med "dine tanker " neste år også! Godt nytt år!! Grethe
SvarSlettHyggelig å høre, Grethe - og joda, jeg fortsetter neste år. Godt nyttår til deg og dine!
SlettThanks for sharing, nice post! Post really provice useful information!
SvarSlettGiaonhan247 chuyên dịch vụ vận chuyển hàng đi mỹ cũng như dịch vụ ship hàng mỹ từ dịch vụ nhận mua hộ hàng mỹ từ trang ebay vn cùng với dịch vụ mua hàng amazon về VN uy tín, giá rẻ.