Kjærlighet ved første blikk

Litteraturen er krydret med klisjeer, og en har tenkt, så patetisk, det skjer jo ikke i det virkelige liv. Vel, jeg hadde opplevd det, hele to ganger før i mitt liv, første gang i 91 da sønnen min ble født, og andre gangen i 94 da datteren så dagens lys. Begge gangene var det kjærlighet ved første blikk. Men med menn? Nei, aldri. Tatt med storm, nok en klisje, men tjo, mer i den retning. Døgnfluer som sluknet og døde bort.

Men i mai hendte det også meg. Jeg traff, så og visste at dette var mannen. Det var fyrverkeri og hjertebank, det var forelskelse og kjærlighet ved første blikk.

Siden vårt første møte i begynnelsen av mai har ting utviklet seg. Jeg har fått muligheten til å bli kjent med mannen som vippet meg så grundig av pinnen og det blir bare bedre og bedre. Han er enestående og han er unik, og han er min. Og jeg kan ikke la være å undre meg over om det var sjebnebestemt. For det var jo tilfeldigheter som gjorde at jeg fikk sjansen til å treffe denne vindunderlige mannen. At han en dag klikket seg inn på min profil på et nettsted og at jeg gikk tilbake og så etter hvem han var. At vi har vokst opp i to nabokommuner og at våre veier mest sannsynlig har krysset hverandre tidligere. Vi gikk blant annet på samme videregående i tre år på samme tid. Men uansett, det er nåtiden som gjelder, at vi ikke husker hverandre fra fortiden har null betydning så lenge våre veier endelig møttes.



Ingen kan spå fremtiden, men jeg har gode følelser og tror den blir veldig bra.