Er jeg så lett å lese?

I dag kom en kunde bort til meg på jobben.
- Du er så glad om dagen, sier damen
- Ja, det stemmer nok det, svarer jeg mens jeg forsøker å komme meg videre.
Man har en jobb å gjøre og jeg er ikke så godt vant med at kundene påpeker sinnstemningen min. Riktignok er det ikke mer enn drøye to uker siden (rett før jeg ble sykemeldt på grunn av ryggen) en eldre dame sa til meg at du virker litt sliten, jeg er ikke vant til å se deg sånn, sa hun, men det er jo ikke akkurat det du ønsker å høre da. Det er tross alt bedre med kommentaren til damen i dag.
- Du skinner, fortsatte hun.
Jeg smilte og takket og vet med meg sjøl hvorfor jeg skinner, jeg vet hvorfor jeg svever over golvet når jeg går, og det er ikke på grunn av den plagsomme psoriasisen under foten, det er rett og slett tanken på kjæresten min som gjør meg så glad. Og selv om jeg nesten bobler over og har lyst til å fortelle hele verden om denne fantastiske mannen så må jeg holde munn, i hvertfall ovenfor kundene hos oss, så får jeg heller boble litt over når jeg snakker med familie, venner og kollegaer.

Når det gjelder dame nummer to skal det nevnes at hun insisterer på at jeg selger henne flaxloddene og lottokupongene, hun mener bestemt at det bringer lykke og at det kun er da hun vinner og hun hadde rett i at jeg var sliten. Og om hennes påstander holder stikk har hun dessverre ikke vunnet mye de siste to ukene, men jeg er back in buisness. Og jeg tror ikke jeg virker sliten nå, bare veldig glad!