Liv i leiren

Fredag og siste høstferiedag for mine håpefulle som begge sov lenger enn noen av de andre dagene denne uka. Med ett var begge to våkne og søskenkranglingen i gang. Av det mer godmodige slaget, men dog så unødvendig tenker jeg.

Selv har jeg vært oppe lenge, fått tatt mine piller for ryggen, drukket min morgenkaffe, både to og tre kopper, røkt sikkert alt for mye, og lest avisen, både papirutgave og nettaviser. Mens gradestokken smått har krøpet seg på plussiden og rimet har forsvunnet fra åkrer og eng - og bilen, har kroppen våknet til liv. Og etterhvert også huset.

Mine håpefulle har lovet å kaste inn noe av veden her og, spare ryggen til mamma, resten tar vel min elskede seg av når han kommer etterpå...Jeg skal ikke klage, jeg har noen skjønne barn og en fantastisk kjæreste. Og selv med en råtten rygg så er livet veldig bra!