Jeg innrømmer at det har sittet langt inne hos meg....litt sånn bestemorgreie, har jeg tenkt. Dessuten er jo ikke tåneglene mine så veldig mye å skrive hjem at om. Ikke med neglelakk og ikke uten.
Etter at jeg fikk den ene blå tåneglen etter den andre på grunn av løping så var de komplett stygge!
Jeg bestemte meg tilslutt for at jeg fikk bite i det sure eplet og oppsøke en fotpleier, bite i meg all skam over mine stygge negler og kanskje få dem fikset.
Jeg var ikke veldig høy i hatten da jeg var innom og bestilte time sist uke, og tenkte at jeg fikk forberede damen på at det var stygt det jeg ville komme med liksom. Sånn for at hun ikke skulle tru at jeg trudde at jeg hadde pene negler :)
"Jeg tror jeg har sett alt," sa hun.
"Ikke tenk på det."
En uke senere, altså i går troppet jeg opp og tok av meg sokkene noe beskjemmet.
Det første damen sier er heldigvis ikke uff... men:
" Har du psoriasis du?"
Dermed fikk jeg forklaringen på mine stygge negler, ikke de blå da, men alle de andre.
Etter en time i stolen hadde jeg nesten nye føtter.
Det meste av de blå neglene er borte og de andre ser ikke så aller verst ut de eller.
Vel, så om det er en sånn gammeldameting så får jeg heller innse at jeg er gammel, det var vel anvendte penger og jeg gjør det garantert igjen!
Før |
Før |
Etter |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar