Før i tiden var småbruket Vollheim en idyllisk plass som jeg passerte på vei til skolen år etter år. Nå er bruket omgjort til en spøkelsesgård som jeg tviler på at noen noensinne orker å bo igjen.
Leietagerne på Vollheim sørget ganske kraftig for at stedet ble satt på kartet. Når jeg i dag sier at jeg opprinnelig kommer fra Søndre Land vet alle hvor det er, de vet til og med at Søndre Land ligger på begge sider av Randsfjorden, at det faktisk finnes en vestside der. For et år siden måtte det forklares hvor omtrent Søndre Land lå, sånn er det ikke lenger.
Da de kom til bygda begynte folket å låse dørene sine, selv når de skulle hente posten. De ble mer forsiktige med hva de hadde ute og låste inn ting de var redde for. Men jeg tror ikke noen i sin villeste fantasi kunne forestilt seg at gården var bebodd av en haug med drapsmenn.
Jeg lo da en en venninne av min datter fortalte om skrekkopplevelsen hun hadde hatt med Berit, måten hun sa det på var faktisk ganske festlig, men i etterkant forstår jeg reaksjonen hennes, og skrekken. Hun var ute å syklet, sommeren 2007, og tok igjen kvinnemennesket som hadde følge av to rottweilere, hun ante ikke hvordan hun skulle komme forbi dette skumle mennesket som hun egentlig ikke ante om var kvinne eller mann. I fortvilelsen hadde hun ringt både moren (som var mange mil unna) og faren uten hell. Tilslutt hadde hun bestemt seg for å sykle forbi henne i det det passerte en bil som hun kunne få mellom seg og damemennesket. Det sier litt om hvor skrekkinngytende Berit Thorstensen virket på folk.
Rettsaken mot beboerne er nå i gang og jeg følger med, jeg regner med at de vil få sin fortjente straff alle mann, og ikke minst kvinne. Det de har gjort er utilgivelig og groteskt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar