Mons(terkatten)

Han ser så uskyldig ut, men i nattens mulm og mørke endrer han ofte personlighet og blir en monsterkatt. Spesielt om jeg ikke våkner av mjauingen hans, da setter han i gang sine utspekulerte metoder. Først; rive ned brillene (kanskje han skjønner at det er noe matmor trenger når hun våkner), klore på veggen eller møblene, om jeg da fortsatt ikke har våknet setter han plan B ut i livet. Angrip! Er jeg ikke rask nok da våkner jeg ofte med kloremerker, helst i ansiktet som veldig ofte er det eneste som er utenfor dynen. Men om jeg har registrert at Mons er i gang med plan A har underbevisstheten min ofte reddet meg, da er jeg allerede langt under dyna med hodet og alt som kan skades i angrepet. Da registrerer jeg kun at han tar sats og hopper, og ingen kan komme å si at katter er dumme. Mons vet nøyaktig hvor han skal treffe dyna for å få meg våken.

I natt skjedde det igjen, eller på morrasida, jeg burde sikkert stått opp etter angrepet i stedet for å tvinge meg til å sove to timer til...var ikke like våken andre gangen. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor han på død og liv skal ha meg til å være våken fordi han skal på kassa si i gangen...for ut vil han jo ikke. Der er det snø og det er kaldt...Jaja, det er nok ikke bare de tobente som gleder seg til sol og sommer. Min Mons blir bare mer og mer hyper nå da han ikke vil ut og det gir seg utslag i noen raptuser, også mens vi alle er våkne, som kan være ganske slitsomme og kalde for oss som da prøver å lokke han ut og står der med døra åpen i håp om at han vil gå ut for å få ut litt energi.

Rett skal være rett, etter angrepet og alle andre tidligere angrep er han verdens søteste, bortskjemte katt.