Gummipenn er lik tortur

Sier Norges mest forhatte mann, skrive bok med gummipenn er tortur. Han burde ikke hatt så godt som en gummipenn å skrive med, spør du meg.
Jeg blir ikke så sjokkert over hva denne mannen kan komme med, han har jo bevist at han er truandes til litt av hvert, men at mannen som vet hvor mange liv han har på samvittigheten kan sette seg ned å skrive et 27 siders langt klagebrev på forholdene i fengselet, og kalle det tortur. Det ble litt for drøyt lesestoff for meg.

En gang for mange år siden var jeg på opptaksprøve til fengselsskolen. Synet var altfor dårlig, så jeg hadde egentlig røket ut før jeg skulle i ilden og ta blant annet pushup, som for meg var meget tungt på den tiden. En måned før opptaksprøven hadde jeg ikke tatt så mye som en armheving tidligere i hele mitt liv. Formen var bånn og nikotinen var en av mine aller beste venner. Men jeg var overbevist om at det skulle gå an å trene seg opp til å greie kravene på 30 dager. Jeg benyttet meg av alternativet armhevinger på knærne, da måtte jeg greie 20 og to dager før opptaksprøven hadde jeg 15 inne. De fem siste tenkte jeg å ta på trassen....hadde kanskje gått om ikke jeg hadde smelt i golvet på 16....da var fengselseventyret over for min del. Løpebanen og de andre greiene fikk jeg dessverre aldri testet om jeg hadde klart.

Men det jeg egentlig skulle fram til var at på samtalen før denne fysiske prøven ble jeg spurt om hvordan jeg ville takle pedofile, drapsmenn osv. Det finnes vel ikke noe fasitsvar, men jeg svarte som best jeg kunne at jeg mente at alle burde få en sjanse og at tiden innenfor murene var en måte og gjøre opp for seg på.
Dette var før terroren rammet Norge i 2011, og jeg har mange ganger tenkt på hvordan jeg som fengselsbetjent ville ha taklet denne drapsmannen. Nå er jeg ikke fengselsbetjent og kan mene hva som helst, så, ta fra mannen pennen. La han gjerne sitte naken om det er det han ønsker for enkelthetsskyld.
La for guds skyld ikke mannen få viljen sin.