Drømmen om en gang å greie halvmaraton lever fortsatt, også etter at jeg i går utfordret meg selv og la opp til en 14 kilometer lang tur i snøføyka. Jeg har tidligere løpt 11 kilometer som lengste distanse, på sommerføre og på vei der jeg er kjent med veien og derfor vet omtrent hvor langt det er igjen.
Å løpe fra Spåtind og ned igjen mot bygda og huset til Roar høres ut som en tur med bare nedoverbakker, men det er faktisk ikke det. Jeg skal love at jeg elsket hver enste bakke som gikk nedover i går, og hatet etterhvert omtrent like mye der det steg oppover, men jeg kom i mål- uten den helt store tiden, men jeg tok min egen utfordring og vet nå at jeg kan løpe lenger enn en mil om jeg vil. Jeg hadde meg meg kamera på løpeturen for å kunne dokumentere ferden! :)
 |
| Opplagt og vet nok ikke helt hvor langt 14 kilometer er, ennå. |
 |
| Spåtind var starten for mitt "langløp". |
 |
| Vinterføre! |
 |
| Da jeg jobbet på Spåtind som ung var dette huset tegnet på at jeg nærmet meg jobb. Lørdag var det et bevis på at jeg hadde langt igjen til mål. |
 |
| Tre kilometer unnagjort, bare 11 igjen og jeg er forsatt vel godt mot! |
 |
| Så kom tåka, og melkesyra... |
 |
| Nysetra dukket etterhvert opp i tåka, bare 2,4 kilometer igjen, og det er da ingenting! |
 |
| Brodder var fint i går, det var ganske glatt under snøen. |
 |
| Ingen fantastisk tid, men stolt over innsatsen, og mellom ti og elleve kilometer måtte jeg gå litt...og jeg stoppet og spiste snø, så.....da var det ikke så aller verst allikevel kanskje? Men helt klart et forbedringspotensiale. |
WOW! Det maa jeg si... du har lagt om livsstil totalt!
SvarSlettFra aa IKKE lage mat , til a bli hjemmekokk ( med paatrykk fra uante kilder maa vite ;) ) Naa ogsaa som maratonloeper! Blir rent satt ut her jeg.. STAA PAA!
Takk for det, Torill, jeg har vært litt overrasket over egen innsats og, visste ikke at jeg var så sta. :)
Slett