Pendleren

I dag er det fredag, og jeg skal ha base hjemme hos mor i helgen, og jeg gleder meg!

Noe av det jeg husker aller best fra den første tiden etter at jeg flyttet hjemmefra for og jobbe først i Bærum, og så i Oslo er fredagene da jeg dro hjem.

I starten var nok hjemlengselen større enn lysten til å gå på byen, så jeg dro hjem til Søndre Land, Ligarda,mor og far så fort anledningen bød seg. Jeg var en ukependler.

Det var enten skyss med mors fetter som jobbet på Tidemand, eller Valdresbanen (fram til den ble nedlagt i 1989) som var måten å komme seg hjem på. Det var den den gangen Riksvei 4 fremdeles gikk gjennom Harestua, ikke utenom som nå, og med mors fetter så betydde det et obligatorisk stopp på gatekjøkkenet på Harestua, med hamburger og ventepølse. Og selvfølgelig smågodt for resten av turen.

Da som nå syntes jeg Festkaramell smakte veldig godt. Problemet er at Festkaramell hadde en som lignet på seg i utseende, dog ikke i smak og konsistens, nemlig Rekrutt. En hard og seig karamellsak som veldig ofte ble forvekslet med Festkaramell, ganske enkelt fordi jeg aldri husket hvem som var hvem. Det var den gangen da kiosken hadde bøtter med smågodt stående på disken bak seg og en pekte på de en ville ha. Og kanskje var det boksen som var flyttet på, eller så var det navnet som var glemt.
"Sånne for tre kroner, og de der for tre og de der for ti ".
Skuffelsen var bestandig like stor da jeg skjønte at det var Rekrutt jeg hadde fått og ikke denne Festkaramellen.

Etterhvert har jeg greid jeg å skille navnene fra hverandre, og jammen har ikke Rekrutt forandret utseende også!

Begge bilder er lånt av Nidar.