Dagens dobbel

For andre dag på rad har jeg svelget en stykk paracet sammen med en stykk ibux før jeg skal på jobb. I går merket jeg ingenting til ryggen mens jeg var på jobb og håper at pillene også i dag finner veien dit de skal og gjør slik at jeg kan komme meg igjennom nok en arbeidsdag. Torsdag hadde jeg så vondt i ryggen i perioder at jeg rett og slett var kvalm, dagen blir lang nok om jeg ikke i tillegg må gå å kjenne på den vondten.

Før pillene begynte å virke i går tenkte jeg på hvor fabelaktig glupe disse pillene egentlig er, som greier å finne ut hvor det er vondt, for så å begynne å virke akkurat der. Men jeg skjønner jo at det ikke er helt sånn, det er jo også derfor jeg egentlig er sterk motstander av smertestillende piller i hverdagen. Og unngår inntak av piller i det lengste. Men nå har jeg forstått at bestemors ordtak, vondt skal vondt fordrive ikke funker på min rygg. (Selv om ordtaket hennes nok var myntet på at man måtte innta noe vondt for at det vonde skulle bli borte). Den vonde ryggen ble om mulig bare enda vondere av å gå å kjenne på at det var vondt. I tillegg forflyttet det seg ettersom jeg prøvde å gå på andre måter for å avlaste stedet som var vondt.

Nå er håpet at jeg skal bli helt bra uten andre drastiske midler tilstede. (Jeg har tidligere fått smertestillende midler av legen for ryggen med trekant på esken, f.eks). Jeg er overbevist om at mye er gjort da jeg nå slipper å kjenne på det vonde og satser på at kroppen underveis leger seg selv.