Sporhund

(Bildet er lånt fra www.thefreedictionary.com/nose)

Jeg er rå på å kjenne lukter, og det er til tider både plagsomt og sikkert irriterende for folk flest da jeg setter i gang med sniffingen min. Noen lukter er greie, andre vil du helst ikke kjenne, og noen vekker minner.

Senest i går kjente jeg en eim av røyklukt da jeg satt i kassa på jobben. Jeg snuste og snuste og kunne ikke helt skjønne hvor denne røyklukten kom fra. Jeg har vært med på en liten brann på jobb tidligere, men det var ikke helt den samme lukta i går, men at det luktet, ja....En kunde passerte kassen min og jeg var i gang med neste, da syntes jeg lukten av brent var så påfallende at jeg spurte henne om hun kunne kjenne det. Nei, hun merket ikke noe. Men det var da kunden før henne kunne berolige meg. Det var han det luktet røyk av, han hadde vært ved elva og brent bål. Dermed fikk jeg forklaringen.

I dag da jeg var i ferd med å finne fram rent sengetøy (ja, vi skifter på sengene på en søndag om jeg finner det for godt) kjente jeg en spesiell lukt fra skapet. En lukt som vekker minner om en svunnen tid, det minte meg om hvordan hodeputen til en gutt jeg en gang var veldig betatt av luktet. Jeg var 17 år og fortsatt den dag i dag husker jeg den lukta, den sitter som brent fast i minnet mitt. Sprøtt, men ikke sprøere enn at jeg måtte snuse skikkelig inn i skapet nå i stad, bare for å fornemme.

Med min luktesans frister det derfor ikke veldig å slutte å røyke. Som kjent har røykere dårligere luktesans enn andre og jeg tør ikke en gang tenke på hvordan min da ville blitt, kanskje jeg kunne fått jobb som sporhund?