Et lite rødt merke

Er beviset på at jeg i dag greide å stå opp og være den supermamma'n jeg drømmer om å være.

Nå greide jeg riktignok ikke å komme meg opp før sønnen som hadde lagt seg før åtte i går kveld, dermed kunne han stå opp klokka fire i natt. Skulle jeg stått opp før da måtte jeg nesten latt være å legge meg i natt.
Og kanskje jeg ikke hadde kommet meg opp så tidlig om det ikke var for at han var oppe? Det er ikke godt å si, men jeg kom meg opp og rakk å steke ciabatta, så det kunne holdt til både frokost og lunsj for alle tre. Selv jeg har lagd meg matpakke i dag, begynner å bli relativt matlei, eller lei maten på jobben, og jeg bruker vanvittig mye tid på å å tenke på hva jeg skal spise i lunsjen min. I dag trenger jeg ikke å lure på det, i dag blir det ciabatta med salat, skinke, ost og paprika. Nesten et lite herredsmåltid. Som det fortsatt er noen timer til jeg skal spise, min frokost er fortsatt like lite spennende som den bruker å være. Mat hadde sikkert fått i gang maskineriet bedre, men det byr meg i mot så tidlig så kaffe og røyk er det eneste jeg orker på nåværende tidspunkt.

Nå er begge ungene kommet seg avgårde på skolen, og snart skal jeg komme meg av gårde selv og. Begynner å gå i surr i dagene siden det ikke lenger er forskjell på helg og hverdag hva jobb angår, men vet det er fredag og enda to arbeidsdager før jeg skal ha min superkorte helg søndag.

Og inne i den ene hånda har jeg et lite rødt merke son bevis på at jeg brant meg på brettet med nystekte ciabatta.