8. september 2002 så jeg faren min for aller siste gang i live.
Hvorfor jeg begynte å tenke på denne dagen, jo, jeg hørte for litt siden på som så mange ganger før på Alf av Erik Bye. Sangen som var gjennomgangstråden for denne siste dagen med faren min på Aurskog-Høland bygdetun, den åpnet dagen og den var den siste ungene sang før vi fornøyde dro hjem.
Jeg hadde mange roller denne dagen og løp som et pisket skinn for å rekke alt. Jeg var først og fremst der som stolt og rørt mamma, men også som frilansjournalist, fotograf for juniors klasse. Og til sist, men ikke minst, som guide for mor og far som hadde kommet for å overvære åpningen av Bryggerhuset som hadde vært 6.klasses prosjekt, fra flytting av hus til denne dagen med ferdigstillelse og Prøysenkabarè.
Alle ungene var kledd i gammeldagse klær. De sang Alf Prøysensanger, hadde skuespill og det var leker fra en svunnen tid. En utrolig koselig dag, og ungene og jeg koste oss over at mor og far hadde mulighet til å være her sammen med oss på dette.
Noen uker senere kjøpte vi hus, høstferien skulle vi egentlig dratt hjem til Land, men da var det kontraktskriving og tid, det har en jo alltid nok av, tenker en.
De aller fleste som jeg kjenner vet jo hva som skjedde den 18. oktober dette året. Derfor betyr denne "Alf" så mye for meg, den minner meg om far og siste dagen ungene og jeg hadde sammen med han.
Hvorfor jeg begynte å tenke på denne dagen, jo, jeg hørte for litt siden på som så mange ganger før på Alf av Erik Bye. Sangen som var gjennomgangstråden for denne siste dagen med faren min på Aurskog-Høland bygdetun, den åpnet dagen og den var den siste ungene sang før vi fornøyde dro hjem.
Jeg hadde mange roller denne dagen og løp som et pisket skinn for å rekke alt. Jeg var først og fremst der som stolt og rørt mamma, men også som frilansjournalist, fotograf for juniors klasse. Og til sist, men ikke minst, som guide for mor og far som hadde kommet for å overvære åpningen av Bryggerhuset som hadde vært 6.klasses prosjekt, fra flytting av hus til denne dagen med ferdigstillelse og Prøysenkabarè.
Alle ungene var kledd i gammeldagse klær. De sang Alf Prøysensanger, hadde skuespill og det var leker fra en svunnen tid. En utrolig koselig dag, og ungene og jeg koste oss over at mor og far hadde mulighet til å være her sammen med oss på dette.
Noen uker senere kjøpte vi hus, høstferien skulle vi egentlig dratt hjem til Land, men da var det kontraktskriving og tid, det har en jo alltid nok av, tenker en.
De aller fleste som jeg kjenner vet jo hva som skjedde den 18. oktober dette året. Derfor betyr denne "Alf" så mye for meg, den minner meg om far og siste dagen ungene og jeg hadde sammen med han.
Jeg har ikke samme referanse men når jeg ser Erik Bye får jeg litt bestefar-Hans følelse. Det er noe som gjør at jeg synes de har litt av det samme. Kan ikke sette fingeren på hva men noe er det.
SvarSlettHeidi
Ja, kan hende, men sangen, bytt ut Alf med far liksom, og siden jeg hørte den flere ganger den dagen så...
Slett