I dag har jeg gått mer eller mindre tvekroket på jobb. Jeg merket allerede før jeg reiste i dag at jeg muligens ville kjenne magen - igjen - i dag.
En håper jo i det lengste at det skal være forbigående, men jeg kjenner jo lusa på gangen. og jeg begynner å kjenne kroppen min. Magesmertene er det vanskelig å ta feil av.
Nå er det ikke så lenge siden jeg måtte dra hjem fra jobben på grunn av magen, derfor var det ikke noe tema i dag. Det var bare å bite tennene sammen, og håpe at det skulle gå over fortere enn normalt, uten å få ligge på magen og sove det bort. Nå er det drøye 12 timer siden jeg kjente magen min. Den har ikke blitt bedre utover dagen, men i morra, da er jeg bra igjen.
Jeg kunne selvfølgelig ha ringt legevakten, forsøkt å få komme dit i kveld, mens jeg har vondt. Nå har jeg til og med sjåfør som kunne kjørt meg. Men etter at jeg var på legevakta på Gjøvik har jeg vel innfunnet meg med at det er noe jeg må leve med, akutt magekatarr kalte de det der. Nå vet jeg ikke helt hva det er, men det er muligens en betegnelse når de ikke kan fastslå årsak?
Uansett, er nok ikke legevakten stedet å gå for å bli helbredet. Jeg burde nok fått kommet meg til legen min en gang, en gang det er vondt. To uker etter at det har sluttet å gjøre vondt er det som "ute av øye, ute av sinn" og derfor ikke så lett å forklare hvor det gjør vondt, hvordan det kjennes osv. Det er akutt vondt og det er vondt der og da.
Nå er dagen snart over, jeg ser fram til å legge meg og sove av meg det siste "vondtet". Og så håper jeg at de sparte twisten på korpset enda en mandag siden jeg ikke fikk kommet dit i dag...
En håper jo i det lengste at det skal være forbigående, men jeg kjenner jo lusa på gangen. og jeg begynner å kjenne kroppen min. Magesmertene er det vanskelig å ta feil av.
Nå er det ikke så lenge siden jeg måtte dra hjem fra jobben på grunn av magen, derfor var det ikke noe tema i dag. Det var bare å bite tennene sammen, og håpe at det skulle gå over fortere enn normalt, uten å få ligge på magen og sove det bort. Nå er det drøye 12 timer siden jeg kjente magen min. Den har ikke blitt bedre utover dagen, men i morra, da er jeg bra igjen.
Jeg kunne selvfølgelig ha ringt legevakten, forsøkt å få komme dit i kveld, mens jeg har vondt. Nå har jeg til og med sjåfør som kunne kjørt meg. Men etter at jeg var på legevakta på Gjøvik har jeg vel innfunnet meg med at det er noe jeg må leve med, akutt magekatarr kalte de det der. Nå vet jeg ikke helt hva det er, men det er muligens en betegnelse når de ikke kan fastslå årsak?
Uansett, er nok ikke legevakten stedet å gå for å bli helbredet. Jeg burde nok fått kommet meg til legen min en gang, en gang det er vondt. To uker etter at det har sluttet å gjøre vondt er det som "ute av øye, ute av sinn" og derfor ikke så lett å forklare hvor det gjør vondt, hvordan det kjennes osv. Det er akutt vondt og det er vondt der og da.
Nå er dagen snart over, jeg ser fram til å legge meg og sove av meg det siste "vondtet". Og så håper jeg at de sparte twisten på korpset enda en mandag siden jeg ikke fikk kommet dit i dag...
 |
| Bildet er lånt hos; http://yoganita-blogg.blogspot.no/ |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar