Vi blir hele tiden stilt ovenfor valg og prioriteringer. Man kan velge det ene, eller det andre.
Det får tankene mine til å peise innom historien som var en gjenganger da jeg var barn. "Når du blir født har du to muligheter osv..." Men det er ikke det dette skal handle om. Det skal rett og slett handle om valg, eller valgets kvaler, kall det hva du vil.
Det er dessverre ikke alltid like lett å trå riktig. Et valg man tar og som kan virke rett der og da, kan få alvorlige konsekvenser for en selv eller andre, kanskje det sårer noen, det viser seg at det rett og slett var et dårlig valg. Kanskje det der og da var riktig, men for ettertiden viste det seg at det var riv ruskende galt. I etterpåklokskapens navn....
Vi kjenner alle til det, gjør vi ikke? Vi angrer på et valg vi tok når vi ser at det kanskje ikke ble helt sånn som vi hadde tenkt. Kanskje er en allikevel heldig og kan rette opp. Eller kanskje en bare må leve med det, forsøke å legge det bak seg, se framover og gå videre. Heldigvis kan man som oftest lære av feilene sine, så da var det kanskje ikke så bortkastet allikevel? For hvem gjør samme feil flere ganger?
En ønsker jo og ta de rette valgene. Ofte er det enkelt å bare følge magefølelsen. Den stemmer ofte. Andre ganger holder ikke det. Da må en tenke igjennom å ta et valg og håpe det skal være det rette. Kan det gå ut over flere enn en selv er det enda viktigere å tenke grundig gjennom, vi vil jo ikke såre noen?
Jeg vet at jeg av og til velger minste motstands vei. Mine valg er ofte preget av det. Men jeg vil påstå at jeg som regel kan stå inne for de valgene jeg tok.
Det viktigste er at valg jeg tar ikke får alvorlige konsekvenser eller sårer noen. For meg er det ofte det som teller mest hva valg angår.
Det får tankene mine til å peise innom historien som var en gjenganger da jeg var barn. "Når du blir født har du to muligheter osv..." Men det er ikke det dette skal handle om. Det skal rett og slett handle om valg, eller valgets kvaler, kall det hva du vil.
Det er dessverre ikke alltid like lett å trå riktig. Et valg man tar og som kan virke rett der og da, kan få alvorlige konsekvenser for en selv eller andre, kanskje det sårer noen, det viser seg at det rett og slett var et dårlig valg. Kanskje det der og da var riktig, men for ettertiden viste det seg at det var riv ruskende galt. I etterpåklokskapens navn....
Vi kjenner alle til det, gjør vi ikke? Vi angrer på et valg vi tok når vi ser at det kanskje ikke ble helt sånn som vi hadde tenkt. Kanskje er en allikevel heldig og kan rette opp. Eller kanskje en bare må leve med det, forsøke å legge det bak seg, se framover og gå videre. Heldigvis kan man som oftest lære av feilene sine, så da var det kanskje ikke så bortkastet allikevel? For hvem gjør samme feil flere ganger?
En ønsker jo og ta de rette valgene. Ofte er det enkelt å bare følge magefølelsen. Den stemmer ofte. Andre ganger holder ikke det. Da må en tenke igjennom å ta et valg og håpe det skal være det rette. Kan det gå ut over flere enn en selv er det enda viktigere å tenke grundig gjennom, vi vil jo ikke såre noen?
Jeg vet at jeg av og til velger minste motstands vei. Mine valg er ofte preget av det. Men jeg vil påstå at jeg som regel kan stå inne for de valgene jeg tok.
Det viktigste er at valg jeg tar ikke får alvorlige konsekvenser eller sårer noen. For meg er det ofte det som teller mest hva valg angår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar