Manglende samkjøring

Det er dager da kropp og hode er enige og Sidsel er uenig.

I dag er en sånn dag, i dag ville egentlig ingen av dem stå opp, men jeg, Sidsel tvang oss opp. Man har da ting å gjøre. Selv på en fridag, hvor jeg gjerne kunne ligge lenger. Planer for dagen tvinger meg opp når jeg både kunne og burde ligget lenger. Kroppen er blytung, hodet er fylt av tanker om helt andre ting enn de helt trivielle. Nattens drømmer kjemper om oppmerksomheten de også, analyserende tanker. Hvorfor drømte jeg det da? Og det?

Selv ikke tanken på å trene setter i sving noen sånn, YESfølelse i dag. Men Sidsel tar på seg treningstøy og gjør seg klar for løpetur med påfølgende styrketrening. Onsdag og fridag, da kan en ikke sluntre unna! Det er jo den dagen en skal kunne trene uten tidspress! Og kanskje er det det som skal til for å få Sidsel, hode og kropp enige i dag? Treningstøy og ipod med bakgrunnsmusikk slik at hodet kan tømmes for alle slitsomme tanker? Det har virket før, når hodet er fullt opp så hjelper en løpetur. Kanskje også kroppen vil føles lettere ettersom jeg tilbakelegger noen kilometer?

Håper det er så enkelt, for senere i dag da skal det helgevaskes. Og først når det er gjort så kan jeg slappe av og kanskje tillate meg en powernap under pleddet på sofaen.