Sent ute

Normalt er jeg nokså tidlig ute med å skaffe meg nymotens dingser. Som for å nevne noe opp igjennom tiden, sjekkhefte ble raskt byttet ut med minibankkort da det kom. Mobiltelefon fikk jeg også ganske tidlig, ikke disse store, tunge greiene, men når mobil ble mer mobil og vanlig var jeg der og kjøpte min første telefon. Jeg var ikke først med flatskjerm, men har hatt det i mange år nå osv. Men en ting ha jeg vært ganske treg på. Nemlig å kutte ut fasttelefonen som jeg nesten ikke brukte lenger, annet enn til noen ende få innkomne samtaler der tre av fire var telefonselger. Med en telefon som gikk tom for strøm om det ringte noen ganger før en rakk å svare begynte også og irritere. Hva er vitsen liksom?

Jeg har hatet hver gang regningen kom og tenkt at NÅ! Nå er det stopp, men så betalte jeg regningen og glemte hele greia. Sist regning lød på nesten 1000 kroner hvorav 16 kroner eller noe sånt var bruk. (En av ungene som hadde ringt meg på mobil fordi den telefonen var nærmest.) Igjen bestemte jeg at nå var nok, nok, igjen betalte jeg regningen og lot det skure videre. Like før nyttår våknet jeg opp! Da ringte telefonen og var tom for strøm igjen da jeg svarte. Dermed tok jeg mobilen og ringte Telenor og så enkelt var det. Mitt fine telefonnummer er historie, 63 85 63 63, håper ingen andre arver det etter meg. Men, på den annen side, hvor stor er sjansen for hvor mange bestiller egentlig fasttelefon i dag?

Det har vært mange telefoner, men dette ble den siste i rekken av fasttelefon hjemme hos oss.