onsdag 19. november 2008

Når nettene blir lange

Og kulda setter inn. Og når katten er borte danser musene på bordet. Lenge har vi kunnet høre lyder fra de motbydelige krekene i veggene, vi har bare banket litt når kraslelydene har vært for ille og tenkt at jaja, så lenge de holder seg der så, greit nok. Men selvfølgelig er ikke pelsdottene fornøyd med å bo i veggen, de vil ut og fram, og mandagkveld ble første mus observert løpende fra et rom ovenpå og ut i gangen. Hvor Mons ganske kjapt var på pletten, men uten å få den store fangsten. Nå er jeg vel ikke så naiv at jeg lenger tror at det bare er en mus, som jeg en gang trodde i et hus vi leide. Da marerittet startet og faktisk fikk meg til å få musefobi, antagelig for resten av livet. Den gangen fanget jeg den første musa jeg så i en balje og vekket ungene midt på natta for å vise dem denne søte musa før jeg slapp den ut. Hadde jeg visst at det var like før musehelvete brøt ut da hadde jeg kanskje reagert annerledes den gangen. Men lite ante jeg om at en mus skulle bli 100 på no time. Det var mus over alt, i skap, skuffer, i senger, under senger, de satt på dørene og de satt på musejagerboksen jeg hadde kjøpt til mange hundre kroner. Den gangen toppet det seg da jeg skulle plukke ut noe jeg var sikker på måtte være en sprettball fra skoen til datteren og det viste seg å være en død mus. Siden da har jeg ikke orket mus, ikke død og enda mindre levende.
Nå har vi en død mus i en felle, musefangeren min stilte opp også i år da jeg ringte og klaget min nød i går. Han kom og satte opp feller. Og i dag hadde den første klappet igjen, men hjelperen min kunne ikke komme før i morgen og fjerne den, skrekk og gru. Nå har jeg en katt da, som fanger mus, død eller levende, også de som ikke passet seg for fella. Og da endte brått fella med den døde musa opp her nede på kjøkkenet. Heldigvis er ikke sønnen like skeptisk som søsteren og meg. Han har nå fått fella ut i påvente av at min private skadedyrbekjemper skal komme i morgen. Mons har inntatt stillingen der fella stod og forhåpentligvis går vi en musefri natt i møte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv