Opphengt i klokka

Jeg holdt på å forsove meg i dag, visste at sønnen skulle ha fri og visste at jeg streng tatt ikke trengte å stå opp sju i dag, men ga det et forsøk. Katten vekte meg som vanlig femten minutter før første klokke ringte og jeg bare måtte sove de få minuttene som var igjen. Dermed ringer klokke nummer 1 bare for å bli satt på slumring. Klokke to noen minutter senere har ikke slumrefunksjon og blir stoppet, det skal egentlig være siste opprop fra den klokka da, men trenger nok litt finjustering. Til sist har jeg stoppet alt som heter klokker, også den med slumreknapp og bare sovet videre. Heldigvis har ikke datteren fri i dag så jeg kom meg opp, om enn noe forsinket og med antydning til litt baderomskø. I den grad to kan lage kø. Lot frøkenen få rangen, jeg skulle uansett dra en halvtime senere enn henne, og trenger både kaffe og røyk før jeg begynner på badet, så skulle bare mangle. Det er uansett da jeg tenker, det måtte vært litt godt og lignet litt mer på sønnen. I går stod han opp 20 minutter før bussen skulle gå, og han har god tid!!! Jeg lar meg stresse til og med av det, jeg. Og på de minuttene i går fikk jeg ikke gjort stort annet enn å sett på klokka, og maste om at han måtte skynde seg. Allikevel hadde det vært litt godt om en annen også bare hadde greid å tatt livet så med ro.

Klokkene tikker og går og nå er det snart så en annen også må komme seg av gårde her. Ny dag, med nye muligheter. Og snart helg, not....bare to arbeidsdager igjen...