Sitter jeg og forsøker å få liv i kroppen. Jeg har fri i dag og laget et tettpakket program for meg sjøl.
Men først må kroppen våkne, og jeg kjenner at den mest sannsynlig har gått i hvilemodus. En time etter at jeg stod opp kjennes den like død ut som da jeg stod opp.
Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle legge meg igjen i dag, men nå er jeg ikke like sikker. Skal jeg tvinge kroppen i gang eller la den få litt ekstra hvile? Problemet er at om jeg nå innvilger meg en liten time igjen så går det så lang tid før jeg sovner, rett og slett fordi tankene svirrer rundt alt jeg skal gjennomføre i dag. Før jeg slapper av nok så jeg faller i søvn må det legges en plan og innen den er ferdig ringer klokka, og da har jeg ikke slappet av et sekund. Det er da det skjærer seg også, for da stiller jeg fram klokka og sover og hele tidsplanen min rakner. Nå har jeg en lapp med det som skal gjøres, kanskje det holder, at det er organisert allerede og jeg bare kan synke inn i søvnen igjen? Jeg tror jeg gir det en sjanse i dag igjen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloggarkiv
-
▼
2008
(67)
-
▼
november
(40)
- o jul med din glede
- 1. søndag i advent
- Tid for ettertanke
- Mens det lysner av dag
- Julekalender
- På tide og være litt sosial
- En prioriteringssak
- Jeg fikk en time
- Inspirasjon
- Jeg, lat?
- Hva gjør jeg nå?
- Strålende opplagt
- Uff da
- Opphengt i klokka
- Når nettene blir lange
- Mørkt, mørkt
- Uff
- Rotete inngang
- Sinnsyk gambling
- God tid
- Lottomillionær
- En liten verdifull halvtime
- Et snev av julestemning
- Sigen
- Klokka 05.27
- Mons
- Lange dager
- Verdensmester i venting
- Håp ikke synonymt med tro
- Jeg skulle ønske
- Jeg har trodd jeg var en mellomting jeg....
- Tidlig
- Hmm
- Hvorfor gjøre i går det man kan gjøre i dag?
- En kamp med meg selv
- Best på venting...
- Nedtelling
- Morgenstund
- Oppdatering av søndagen.
- Rastløs
-
▼
november
(40)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar