Hva får damer til å stadig gå i fella for psykopater?
Har skjønt at svært mange slenger på at eksen var psykopat, men selvfølgelig er ikke alle det. Vi lever da ikke i en verden full av psykopatiske menn, men at de finnes, ja, og en eller flere ganger i livet vil en kjenne noen som uheldigvis falt for en. Det kan være en selv, det kan være en søster eller det kan være en god venninne.
Og alle vil ha like store problemer med å se tegnene i starten. Men også underveis. Nå skal ikke jeg påberope meg noen kjempekunnskaper om psykopatiske menn. Men da en av venninnene mine falt for en type og begynte å fortelle om han ba jeg henne styre unna. Hun fortalte flotte ting om fyren, og om flotte dyre gaver, men det jeg hørte var egentlig at han virket kontrollerende.
Etterhvert kom hun med små negative sider ved mannen, men alt ble veid opp av de flotte tingene han gjorde for henne. Hun var forelsket og så det ikke selv. Men hver gang ba jeg henne komme seg vekk, før hun ble alt for involvert. Eller enda verre, ungene ble involvert.
Tilslutt gjorde han noe som fikk henne til å forstå at det lureste var å si takk for seg. Jeg greide å bite i meg, hva var det jeg sa, jeg støttet valget hennes, men gjorde henne samtidig bevist på at hun mest sannsynlig ikke var kvitt han så lett. At hun måtte stå i mot da han kom med unnskyldningene sine og alle de flotte ordene om aldri gjøre det igjen.
En uke etter vår siste samtale er det det hun ikke har gjort. Igjen treffer hun denne mannen som hadde grått og bedt om tilgivelse og lovt aldri å gjøre det igjen. Men hvor lang tid tar det før han ydmyker henne igjen? Hen knekker henne jo langsomt, og sånn som jeg kjenner venninna mi er ikke hun ei som egentlig lar seg knekke av noen mann.
Så hva er det da som gjør at damer går i fella, gang på gang? Hvordan kan tårer og lovnader virke så bløtgjørende? At man faktisk går tilbake til et lite helvete med åpne øyer. Og vissheten om hva som har skjedd.
Når jeg tydeligvis har snakket for døve ører så langt, kan jeg da greie å finne de rette argumentene i fortsettelsen? For jeg tror jeg har spilt på alt som spilles på kan for å få henne til å innse at dette forholdet ikke er liv laga. Er det virkelig ikke noe jeg kan si eller gjøre for å få henne til å forstå, før hun er helt ødelagt av fyren? Jeg tenker så det knaker for å komme på noe mer som kunne vært avgjørende, men jeg tror faktisk jeg har brukt opp alle, både de gode og de dårlige argumentene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Bloggarkiv
-
▼
2008
(67)
-
▼
november
(40)
- o jul med din glede
- 1. søndag i advent
- Tid for ettertanke
- Mens det lysner av dag
- Julekalender
- På tide og være litt sosial
- En prioriteringssak
- Jeg fikk en time
- Inspirasjon
- Jeg, lat?
- Hva gjør jeg nå?
- Strålende opplagt
- Uff da
- Opphengt i klokka
- Når nettene blir lange
- Mørkt, mørkt
- Uff
- Rotete inngang
- Sinnsyk gambling
- God tid
- Lottomillionær
- En liten verdifull halvtime
- Et snev av julestemning
- Sigen
- Klokka 05.27
- Mons
- Lange dager
- Verdensmester i venting
- Håp ikke synonymt med tro
- Jeg skulle ønske
- Jeg har trodd jeg var en mellomting jeg....
- Tidlig
- Hmm
- Hvorfor gjøre i går det man kan gjøre i dag?
- En kamp med meg selv
- Best på venting...
- Nedtelling
- Morgenstund
- Oppdatering av søndagen.
- Rastløs
-
▼
november
(40)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar